Ikke alle trenger matte
Debatt: - Jeg forstår ikke hvorfor vi skal plage det store flertallet med pugging de aldri vil trenge, skriver professor Jan Ubøe om matematikkunnskaper på skolen i BT 8. august 2014.
08.08.2014 - Jan Ubøe
BT har nylig hatt flere oppslag om matematikkresultater i ungdomsskolen. Jeg er i all hovedsak enig med Helmer Aslaksen, som hevder undervisningen er drepende kjedelig for de beste og for vanskelig for de svakeste. Helmer har ved andre korsveier ment at problemet skyldes svake lærebøker, ogjeg vil tro at han har mye rett i dette.
Hvis Erna Solberg kunne brukt en tryllestav og over natten skapt en hær av sterke lærere i matematikk, ville disse trolig vært i stand til å motivere de svakeste og gjerne løftet disse én til to karakterer. Oppskriften er enkel; få elevene til å lære en del grunnleggende formler og arbeidsmetodikk. Det ville gjort underverker på Pisa-resultatene, og avisene ville strømmet over av glede. Problemet er at dette er en form for kunnskap som samfunnet i stor grad ikke trenger.
Sliter med matte
Ved NHH har vi mange studenter som sliter med matematikken. Mange av dem har oppnådd en anstendig karakter i videregående skole ved å pugge formler, og de kommer til oss med en villfarelse om at all matematikk kan løses på denne måten. Vi har stor respekt for disse studentene. De har ofte glitrende ferdigheter i andre fag, og NHH tilbyr heldigvis mange studieveier som ikke krever matematikk. Takhøyden er stor, og vi innser at disse studentene vil gjøre en vel så god jobb når de kommer ut.
Flere studieretninger ved NHH krever på sin side dype matematiske ferdigheter, og de som har lært faget ved å pugge formler har i praksis ingen sjanse til å utvikle seg videre i en slik retning. Her er vi helt på linje med for eksempel NTNU. Samfunnet trenger et betydelig antall studenter som genuint forstår hvorfor matematiske resonnementer er riktige, og som dermed evner å utvikle nye varianter. Det er imidlertid urealistisk å tro at et flertall vil kunne komme opp på et slikt nivå, og det er heller ikke nødvendig.
Ikke nødvendig
Hvis du spør et tilfeldig utvalg på gaten om de ofte har hatt bruk for matematikken de lærte i ungdomsskolen, vil trolig svært mange si nei. Jeg er med på at alle trenger et minimum av ferdighet, men jeg forstår ikke hvorfor vi skal plage det store flertallet med pugging de aldri vil komme til å trenge. Matematikk er i stor grad en idrett som krever store innslag av kreativitet, men dette blir ignorert i skolen. De beste elevene utvikler dette aspektet helt på egen hånd, noe som forklarer hvorfor vi tross alt har mange studenter med gode ferdigheter i faget. Skal vi få flere av disse studentene, må lærebøkene bli bedre enn de vi har i dag.
Vi trenger lærebøker som i større grad fremhever det kreative aspektet ved faget samtidig som de inneholder et stort antall enkle, men intelligente oppgaver. Kombinasjonen av enkle, men intelligente oppgaver krever ekstrem teknisk ferdighet. I Russland har betydelige matematikere ofret deler av karrieren, og har i perioder brukt all sin kreativitet og tankekraft på å utvikle
intelligente oppgaver for barne- og ungdomsskolen. Resultatet er svært gode lærebøker, men som ikke uten videre lar seg overføre til norske forhold.
Står alene
Helmer Aslaksen og noen få andre jeg kjenner har forsøkt å få dette til, men har stått sørgelig alene. Professor Tor Gulliksen gjorde i sin tid en mindre revolusjon ved Universitetet i Oslo, men tiltaket har aldri fått bred aksept. Jeg har selv utviklet Gulliksens hovedidé videre, og har til tider opplevd ekstatisk fornøyde studenter. Få andre har brydd seg, og mange som kunne evnet å videreføre konseptet har, fullt forståelig, prioritert forskning.
Det er synd at mange elever får karakterene én og to i matte på ungdomsskolen. Det fratar dem muligheter senere i livet, og de vil ofte ha problemer med alt som har med tall å gjøre. Bedre lærebøker som evner å gjøre veien kort mellom teori og praksis kan være til stor hjelp. Barna trenger å se konkrete resultater her og nå. Det hjelper ikke å forkynne at matematikk er noe de får bruk for senere, spesielt ettersom senere i mange tilfeller
aldri kommer.
|