Vingeklipping av norsk oljevirksomhet

06.09.2012 - Hanna Sommerstad

Den 30. august opplyste New York Times at Shell hadde fått de amerikanske myndigheters velsignelse til å forberede seg til leteboring i Chukchihavet nord for Alaska. Dette er i et område som i deler av året er dekket av is. Utblåsningen i Mexicogolfen er nå glemt og leteboringen kommet i gang igjen der for lengst. Som andre oljekatastrofer viste den seg å ha kortvarige virkninger; de langsiktige glitrer mest med sitt fravær.

Dette er interessante nyheter for Norge i en tid da noen tar til orde for å vingeklippe oljevirksomheten, angivelig for å styrke landets øvrige næringsliv. Antakelig er dette ment å virke slik at etterspørselen etter arbeidskraft blir mindre, slik at lønningene ikke lenger stiger så meget som kun den oljerelaterte industri tåler. Det betyr i klartekst en passe stor arbeidsledighet slik vi hadde omkring 1990, da nøkternheten sist rådet i lønnsoppgjørene og de var moderate og tilpasset ikke-oljerelatert industri.

I parentes bemerket kunne man jo oppnå dette ved å tillate en større spredning i lønn mellom ulike bedrifter og næringer uten å ty til den arbeidsledighet som er nødvendig for å temme fagbevegelsen. Kanskje er forslaget fremsatt for også å få litt krise inn i Norge som i andre europeiske land, i solidaritetens tegn. Eller kanskje det er fremsatt for å sikre SV en varig tilværelse under sperregrensen. Forslaget blir neppe populært blant folk flest; de forstår antakelig godt nok hva Norges oljeavhengighet betyr.

Noen synes det å legge lokk på norsk oljevirksomhet er en god idé fra klimapolitisk synspunkt. Vi kan ha ulike meninger om graden og alvoret i menneskeskapt global oppvarming, men én ting trenger vi ikke å diskutere; ingenting særlig kommer til å bli gjort med den saken i overskuelig tid. Det har seg ganske enkelt slik at det ikke på lang tid vil finnes gode nok alternativer til den fossile energi vi er så avhengig av.

Skulle man ta den såkalte klimatrussel på alvor, ville det bety at vi måtte endre vår levemåte til det ugjenkjennelige. Det ville også bety kroken på døren for de land som nå forsøker å vokse seg ut av fattigdommen. Ingen av delene er aktuell politikk. Vi har for tiden en president i Det hvite hus som har ordlagt seg slik at noen trodde det dreide seg om en klimafreak av algorske dimensjoner. Men det forblir ved retorikken, handlingen har stort sett uteblitt. Derimot har Obama flere ganger uttrykt tilfredsstillelse med at USA er på vei til å bli mindre avhengig av oljeimport. Det skjer gjennom utvinning av skiferolje og offshoreolje.

For all del ville en vingeklipping av norsk oljevirksomhet føre en del godt med seg. En større nøkternhet i lønnsoppgjør og i statsfinansene ville tvinge seg frem, velferdsstaten ville måtte saumfares og rasjonaliseres, slike andre land i Europa er nødt til å gjøre. Etterhvert ville det nok bli såpass smalhans at oljekranene ble satt på igjen. Ingen bør innbille seg at en eneste dråpe norsk olje som kunne utvinnes med lønnsomhet vil bli liggende til tid og evighet. Det ville ganske enkelt være for dumt.