Stiller de vanskelige spørsmålene
Hva er sammenhengene mellom religion og økonomisk utvikling? Det fjerde folkemøtet i prosjektet «Religion og utvikling» ble arrangert på NHH 23. mai.
24.05.2012 - Knut André Karlstad
Seminarserien er et samarbeid mellom Oslosenteret og Utenriksdepartementet. Prosjektet skal «tørre å stille de vanskelige spørsmålene», og samler en rekke deltagere fra ulike fag- og interessemiljøer. Det var representanter fra alle verdensreligionene som foredragsholdere.
Fra departementet kom statssekretær Arvin Gadgil (SV) med en del innledende kommentarer i starten av konferansen.
- Et faktum som rokker ved utviklingspolitikken: 70 prosent av verdens fattige bor nå i middelinntektsland. Det er flere fattige i India enn på hele det afrikanske kontinentet, sa han.
Etterlyser praktiske løsninger
En nylig undersøkelse kartla religiøs tilknytning i en rekke land. På spørsmål om religion spilte en stor rolle i livet, svarte 98 prosent i Asia og Afrika ja. Norge var ikke med i undersøkelsen, men i Danmark var tilsvarende andel 18 prosent.
- Å bare se på bistand er fåfengt. Ti ganger så mye penger som blir gitt i bistand flyter rett ut igjen av Afrika. Vi trenger detaljert innsikt i maktstrukturene i disse landene. Og for å forstå maktstrukturene må vi forstå religion, sa Gadgil.
Statssekretæren kom med en sterk oppfordring til seminardeltagerne om å komme med konkrete innspill til myndighetene.
- Vi trenger praktiske løsninger. Vi kommer aldri til å enes om et teoretisk paradigme. Hva er det dere ønsker - praktisk - at norske myndigheter skal gjøre? avsluttet han.
Statssekretæren oppfordret deltagerne til å komme med praktiske forslag til myndighetene.
Foto: Hallvard Lyssand
Diskriminering trigget entreprenører
NHH-professorene Ola H. Grytten og Magne Supphellen tok så for seg protestantisk etikk i forhold til kapitalismens gjennombrudd. Grytten trakk linjene tilbake til Max Weber, som tidlig forrige århundre kom med påstanden at protestantismen skapte den kapitalistiske ånd.
- Weber understreket at arbeid var et kall fra Gud, sa Grytten.
Logikken er at en asketisk arbeidsmoral fører til at man produserer mer enn sine basale behov. Dette fører igjen til et inntektsnivå over overlevelsesminimum, og dermed får man kapitalakkumulasjon og reinvesteringer.
- Det fører til økonomisk vekst, sa Grytten, men la til:
- Webers arbeid har blitt veldig kritisert. Kritikerne er enige i de empiriske funnene hans, men ikke i forklaringene. Kapitalismen ble ikke oppfunnet i det protestantiske Europa, men i det katolske Italia før protestantismen i det hele tatt var født.
Grytten trakk også frem Hans Nielsen Hauge, som på tross av å bli fengslet og forfulgt skrev 33 bøker og grunnla 30 fabrikker i løpet av livet. Mesteparten av dette i årene mellom 1801 og 1804.
- Dersom man blir mildt diskriminert, blir man også diskriminert i markedet. Da må man komme opp med en bedre idé, og ergo blir man en entreprenør, ifølge Grytten.
Ola H. Grytten trakk historiske linjer i forholdet mellom protestantisme og kapitalisme.
Foto: Hallvard Lyssand
Komplekse temaer
Supphellen tok derfra stafettpinnen videre til et nylig forskningsprosjekt i Nairobi, Kenya. Her studerte forskerne mikrofinansierte virksomheter og deres religiøse innfallsvinkel. Supphellen og co. fant tre religiøse grunnholdninger i forhold til næringsliv; en plikt- og kall-orientering, en belønningsorientering (Prosperity Gospel) og en fatalistisk orientering. Det var 97 prosent kristne i undersøkelsen.
- Konklusjonen er at en følelse av plikt og kall er bra for bedriften. Prosperity Gospel er opium for næringsvirksomhet. Fatalisme er også ille, sa han.
Supphellen var faglig ansvarlig for konferansen, og han oppfordret forskerne til å komme opp med nye prosjekter innen dette feltet.
- Det grunnleggende spørsmålet er: Hvordan kan religion stimulere eller hindre økonomisk utvikling? Dette er et veldig vanskelig spørsmål, siden både økonomi og religion er komplekse saker.
Magne Supphellen ønsker mer forskning på et komplekst område.
Foto: Hallvard Lyssand
|
