Nullskatt neste?

Debatt. Familien Ottersland forteller DN at den opplever formuesskatten som «et rent helvete» - selv om familien får en rabatt på vel 80 prosent på skatten på virkelig formue utover bolig og fritidshus. Skatt på én til to promille av reell formue er tydeligvis altfor mye, skriver professor emeritus Terje Rein Hansen i Dagens Næringsliv 18. mai.

22.05.2012 - Terje R. Hansen

Dagens Næringsliv har utmerket seg med tendensiøse reportasjer om formuesskatten. Illustrerende i så måte er avisens intervju 8. mai med Ole G. Ottersland, som opplever formuesskatten som « ... et rent helvete».

Uttalelsen er overraskende siden vi fra og med 2009 har fått nye gunstige verdsettelsesregler for ligningsverdien for aksjer i eiendomsforetak som O.G. Ottersland AS.

I forkant av innføring av skatt på aksjeutbytte for personlige aksjonærer i 2006, ble det i mange familieselskaper som O.G. Ottersland AS tatt ut maksimalt aksjeutbytte. Aksjeutbyttene ble i neste omgang innbetalt som ny aksjekapital eller gitt som lån til det aktuelle selskapet. Derved sikret mange superrike seg fremtidig skattefrie midler fra selskapene sine, enten i form av tilbakebetaling av lån eller tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital.

I den grad aksjonærer i slike selskaper har behov for midler til å betale formuesskatt, ville de altså ha tilgang til betydelig skattefrie midler til dette formålet.

Slike midler i Otterslandkonsernet skulle være av størrelsesorden 247 millioner kroner, i henhold til opplysninger gitt i ovennevnte reportasje samt i selskapets årsregnskaper.

Vi skal forøvrig merke oss at fritaksmetoden, som ble innført i forbindelse med skattereformen, innebærer at eiendomsselskaper kan organiseres slik at fast eiendom kan selges uten at salget utløser gevinstskatt. Fritaksmetoden vil over tid resultere i en relativt lav beskatning av slike selskaper.

Omfanget av eiendomssalg i Ottersland-konsernet har de senere år vært betydelig.

Man skulle således forvente at aksjonærene i Otterslandkonsernet ikke skulle ha særlig problemer med å betale en moderat formuesskatt.

Ole Gunerius Ottersland samt døtrene Tone Anette og Guri har hver en eierandel på 33,33 prosent i familieselskapet. Jeg har innhentet ligningsdata for familien for 2009 og 2010. Data for 2011 vil først være tilgjengelig i november, når ligningen for 2011 foreligger.

Far og døtres samlede skattepliktige formue, skattepliktige inntekt, utlignet skatt samt utlignet skatt fordelt på formues- og inntektsskatt for 2009 og 2010 oppgitt (millioner kroner):

Familiens reelle formue er i størrelsesorden én milliard kroner.

Vi merker oss at formuesskatten i 2009 og 2010 utgjorde henholdsvis 0,15 og 0,2 prosent av den reelle formuen.

Til sammenligning vil en pensjonist, som i tillegg til bolig og eventuelt fritidshus har bankinnskudd, normalt betale en formuesskatt av bankinnskuddet på 1,1 prosent.

Familien Ottersland får altså en rabatt på vel 80 prosent på skatten på virkelig formue de har utover bolig og fritidshus. Likevel opplever familien formuesskatten som «et rent helvete».

Jeg skulle anta at pensjonisten godt kunne tenke seg tilsvarende gunstig formuesbeskatning av sitt bankinnskudd.

Vi merker oss at familien Ottersland nesten ikke har skattepliktig inntekt. Dersomformuesskatten ble avviklet, ville skatten deres bli redusert til 0,05 prosent av virkelig formue. Familien ville for alle praktiske formål bli nullskattytere. Med nullskattyter forstår jeg i denne sammenheng en person som betaler under 0,1 prosent i skatt av sin virkelige formue.

Jeg kan vanskelig se at det er en prioritert skattepolitisk målsetning å gjøre familien Ottersland til nullskattytere. Fremskrittspartiets og Høyres programerklæring om å avskaffe formuesskatten på aksjer, såkalt arbeidende kapital, vil nettopp ha dette som konsekvens.