- Man skal ikke bekymre seg for Island

Brynjólfur Eyjólfsson (foto: Helge Skodvin)

I 2006 dro NHH-er og trebarnsfar Brynjólfur Eyjólfsson hjem til Island, uten bekymringer for framtiden. Halvannet år senere sto kona uten jobb, og konsulentjobben hans var endret over natten. Oppdragsgiverne kunne ikke gjøre opp for seg. In English

18.06.2012 - Sigrid Folkestad


- Før kollapsen var vi som konsulenter sterkt involvert i oppbygging av selskaper og markeder, og etter sammenbruddet var vi like sterkt involvert, men da i restruktureringen. Vi var med på å bygge bedriftene opp, men også ned igjen.

Fisken fyller lommebøkene

Vi er hos HB Grandi, et av de største fiskeriselskapene på Island. Brynjólfur Eyjólfsson leder oss opp til en kantine med fantastisk utsikt over havet.

Etter masterstudiet i international business (MIB) ved NHH og jobb ved Møreforsking i Ålesund dro Eyjólfsson og familien hjem til Island. Han var heldig. Økonomien overgikk alle forventninger. Island var et finansielt eventyr. Glitnir, Kaupthing og Landsbanki vokste dramatisk fort. Kaupthing ble rangert som verdens raskest voksende bank. Island ble kalt et økonomisk mirakel. Det var lite frykt blant islendingene. I dag er islendingene enige om at banksjefene var grådige og politikerne udugelige.

- Man skal ikke være bekymret for Island i et langsiktig perspektiv, for landet har masse ressurser, med fiske, energi, rent vann og oljefunn i islandske havområder, sier Binni, som alle kaller ham.

Noen hundre meter bak havnen ligger utestedet Sodoma med de beryktede toalettene der de mannlige gjestene kan, unnskyld uttrykket, pisse på bilder av finansbaronene som var med på å føre Island inn i et økonomisk og politisk kaos. I dag er det utenlandsk kapital som flyter til Island, ikke som i mirakeltiden, da islandske selskaper kjøpte opp det de kom over i utlandet. Eksporten av fisk fyller opp islandske lommebøker. Island er back to basic.

I underetasjen jobber folk med å prosessere fisken som kom inn tidligere på dagen. Store haller med nyskurte disker, rennende vann og maskiner og vifter som lager en høy, summende lyd. En av trålerne kom inn tidligere på dagen. Nå er det sen ettermiddag, og fisken er allerede på vei ut i verden, til Tyskland, USA eller Asia.

Brynjólfur Eyjólfsson
Etter MIB-studiet ved NHH og en jobb i Ålesund i 2006 flyttet Brynjólfur Eyjólfsson og familien hjem til Island, noe han har angret på noen ganger. Nå ser det imidlertid lysere ut. Eyjólfsson sluttet nylig i konsulentjobben i PwC etter å ha fått tilbud om en jobb som markedsanalytiker i selskapet HB Grandi.
Foto: Helge Skodvin

- Ja, det var dramatisk

Vi henter oss kaffe og finner en noenlunde rolig plass i en sofa utenfor kantinen. Her er det ingen som rynker på nesa på grunn av fiskelukten som henger i gangene. Det er gode tider på havet, og det har gitt Binni en ny og attraktiv jobb i fiskeribransjen. Han skal lete etter nye markeder og finne ut hva konsumentene vil ha. Der er han på hjemmebane, med studier i fiskerifag fra Island og MIB-studiet fra Norges Handelshøyskole.

I 2008 var familien i god rute i hjemlandet. De hadde nettopp fått sitt fjerde barn, datteren Sandra. Kona jobbet som lærer, selv hadde han en lukrativ konsulentjobb i et selskap som senere ble oppkjøpt av PwC.

- Det var mye å gjøre i tiden før kollapsen. Veldig mye. Men så forandret det seg plutselig. Med ett var det veldig mye mindre å gjøre.

- Opplevde du det dramatisk?

- Ja, det var dramatisk, og det skjedde så plutselig. Staten overtok de tre bankene. Det var overraskende, og bare en uke etter hadde alle de tre største bankene kollapset. Fra man trodde det var helt ålreit, til kollapsen var et faktum, gikk det bare noen uker. Jeg var i London de dagene bankene endelig falt. Valutakursen kollapset, og mine islandske kroner var plutselig ikke mye verdt i utlandet. Det var en dyr hamburger jeg kjøpte i London den dagen.

- Var ikke folk engstelige for hva som skulle skje med økonomien på Island?

- I etterkant kan alle se at noe slikt ville skje. Enkelte advarte mot et dramatisk fall, andre trodde ikke noe på dette. Folk var uenige.

I årene før Binni vendte hjem, hadde børsen på Island steget med 400 prosent. Finansinstitusjonene kjøpte opp selskaper i utlandet i stor stil. Bankene var villige medspillere og ga dem enorme lån. Mot slutten hadde bankene fordringer som var ni ganger større enn Islands BNP, men hva sa sentralbanken på Island? Dette var ikke en boble som kom til å sprekke.

Skylder på hverandre

I dag skylder de på hverandre: politikerne, finanstilsynet, sentralbanken, de tidligere banklederne, revisorene og publikum. Konkursbanken Landsbanki stevnet nylig revisorene i PwC for retten. Det er mange saker som er under etterforskning. Binni jobbet i advisory-avdelingen i PwC og senere som marketing manager.

- Som konsulenter tjente dere vel godt både på oppturen og kollapsen?

- Vi vokste raskt før kollapsen, men ikke etterpå. Da har det heller gått nedover.

- Hvordan påvirket det din jobb når det var på verste?

- Vi hadde prosjekter som var halvferdige. Kundene ringte og sa at «dere må bare stoppe nå. Vi kan betale for det dere allerede har gjort, ikke mer». Så det var svært store forandringer i enkelte prosjekter.

Noen av kollegene hans ble sagt opp. Alle kjenner noen som har mistet jobben, sier han. Kona var lærer i en midlertidig stiling, og hun mistet jobben kort tid etter kollapsen.

- Det gikk greit for vår del, sikkert bedre enn for mange andre, men vi merket det, ikke tvil om det, først og fremst på boliglån, som på Island er indekserte, slik at lånet øker i takt med inflasjonen.

Skjønner dem som flyttet

I forkant av den økonomiske krisen opplevde Island en ekstrem inflasjon, noe som førte til at mange valgte å ta opp valutalån som alternativ, med betydelig høyere risiko, men med bankenes store velvilje. Lån i yen eller euro ble vanlig. Når den islandske kronen falt, økte lånebeløpet. For hver måned fikk husholdningene mer i lån.

I 2009 vurderte familien for alvor å flytte tilbake til Norge.

- Da så det virkelig mørkt ut, og vi følte at vi ikke hadde noen framtid på Island. Vi snakket om å returnere til Norge, men fant ut at vi skulle bli boende. Veldig mange islendinger har flyttet til Norge.

Fra 2008 til 2011 flyttet mer enn 8.400 personer fra Island, ifølge tall fra Statistics Iceland, mens i de tre forgylte årene før kollapsen var det 14.200 som flyttet til Island.

- Forstår du at mange på Island har flyttet?

- Veldig godt. Folk så ikke særlig lyst på framtiden. Hvis du hadde en god jobb, var det greit. Hadde jeg mistet jobben, måtte vi ha flyttet. Men samtidig er det slik at mange islendinger flytter utenlands for å ta utdannelse. Hvis du en gang har bosatt deg i et annet land, er det enklere å gjøre det en gang til.

- I dag har mange islendinger flyttet tilbake, spesielt folk som jobber innenfor bygg og anlegg. Svært mange bygningsarbeidere fikk føle kollapsen direkte og svært raskt. For dem var det relativt enkelt å få jobb i Norge. Nå er det begynt å bli bedre, sier NHH-eren, så noen kommer tilbake.

Politikerne tar ikke ansvar

- Opplever du at Island har kommet over det økonomiske og politiske kaoset?

- Folk på Island er ikke enige om dette heller. Islendingene føler at det ikke har vært et skikkelig oppgjør. Veldig mange saker er uoppgjorte. Folk har ikke blitt stilt til ansvar. Hvis det var korrupsjon i forkant av kollapsen, slik mange mener, så er ønsket om mer åpenhet bare rimelig, men vi ser ikke at det skjer. Det har ikke blitt åpnere, det er fortsatt litt lukket. Mange er misfornøyd med dette og føler at det ikke har kommet reelle forandringer. Politikerne tar ikke ansvar.

- Det økonomiske sammenbruddet, med vulkanutbruddet på Eyjafjallajökull i 2010 i etterkant, satte Island på kartet, sier økonomen, - og fungerte som markedsføring av Island. Islendingene har brukt tiden godt. Store markedsføringskampanjer ble iverksatt mens deler av landet nærmest lå begravet i aske og folk flyttet i hopetall.

- Turistindustrien ble sett på som et virkemiddel for å få landet ut av krisen. Nå får vi masse turister, sier han.

Det begynner å bli sen ettermiddag, og kona og de fire barna venter hjemme. Binni skal en rask tur hjemom, deretter venter en lang løpetur i sludd og vind. Han er i tung forberedelse til London Marathon i slutten av april. Før han setter seg i bilen, inviterer han oss hjem til Grundarhús, et kvarters biltur fra Reykjavik, dagen etter.

Verdensberømt humarsupa

- En humarsupa, roper damen bak disken. Det blir 1.100 kronur.

Lenger inne på havnen, like ved HB Grandi, ligger den lille kafeen Sea Baron. Den har overlevd finansbaronene og jappene. Her selger de hummersuppe for en femtilapp, på oppskrift fra syttitallet. Stedet er omtalt både i guidebøker og avisartikler verden over.

Den tidligere fiskebutikken er oppgradert til et minimum. Gjestene sitter på små tønner ved gamle respatexbord. Rett utenfor vinduene ligger tre av fiskebåtene til HB Grandi, og de blir ikke liggende lenge til kai. Grandi har om lag 15 båter i full drift.

I byens handlegate kikker turistene innom små designerbutikker med smykkekolleksjoner, klær og - ikke minst - islandsgensere. Det er hot mote i Reykjavik.

- Denne har jeg strikket, sier Katrín Tinna Gauksdóttir.

Hun viser oss en tykk strikkejakke med det tradisjonelle islendermønsteret. Hundrevis av jakker og gensere i hvitt, grått og brunt ligger pent brettet i hyller fra gulv til tak.

- Genserne er blitt enormt populære. Alle bruker dem, og unge og gamle strikker som aldri før. De som leverer til oss, tjener penger på genserne, men dette handler først og fremst om at folk er stolt av landet sitt, sier Gauksdóttir.

I fjor kom hun hjem igjen til Island etter å ha studert journalistikk i Danmark i flere år. Til sommeren venter en journalistjobb i Frætturbladet.

Katrin er stolt over å være islending, og det er ikke på tale om å forlate øya.

- Flytte fra Island, nei! Akkurat det blir aldri aktuelt. Mange har flyttet, men de kommer nok tilbake.

Katrín Tinna Gauksdóttir
Katrín Tinna Gauksdóttir er utdannet journalist, men selger for tiden tradisjonsrike islendere. - Genserne er blitt enormt populære. Alle bruker dem, og folk strikker som aldri før. Det handler om nasjonal stolthet.
Foto: Helge Skodvin

- Turistene har for alvor oppdaget Island

Yvonne Smith jobber i turistinformasjonen hos Icelandic Travel Market, i hjertet av Reykjaviks handlestrøk.

- Turistene har for alvor oppdaget Island. Vi har hatt en skikkelig boom i januar og februar. Broke all records, sier Smith, som er halvt engelsk og halvt islandsk.

Island har tradisjonelt hatt mange turister fra Europa, men i år er det enda flere, sier hun. Den helt store oppgangen er fra Asia, spesielt Kina.

- Dette året er helt annerledes enn andre år. Island klarer å skape vekst, ikke bare i turisme. Bare tenkt på all energien og fisket, det vil bety enormt mye for Islands framtid. Jeg mener det var bra med kollapsen, og den måtte skje. Vanlige folk og investorer satt med enorme lån til en vanvittig rente. Det kunne ikke gå, sier Smith.

Yvonne Smith
I fjor var Yvonne Smith ferdig med en bachelor i environmental science i England, nå jobber hun i turistinformasjonen midt i Reykjavik.
Foto: Helge Skodvin

Heitur pottur bak huset

- Velkommen, sier Pálína, kona til Binni.

Rett bak familiens rekkehus noen kilometer utenfor Reykjavik, svever vanndampen fra ett av Islands mange varme bad. Unger fra nabolaget hiver seg i bassenget, som er åpent fra tidlig morgen til sent på ettermiddagen hver eneste dag. Flere små heitur pottur ligger rundt bassengområdet.

De to eldste guttene i familien, Eyjólfur (14) og Bjarki (11) slapper av i sofaen med spilling. Minstejenta Sandra på tre år leker i stua og tiltrekker seg mest oppmerksomhet. Ved spisebordet sitter bergensfødte Marías Bergsveinn (9), med en hyllest til Bergen i mellomnavnet. De har alle sett norsk barne-TV, og foreldrene følger med på nyheter fra Norge. Binni selv har en stri tørn for tiden, han er nemlig Brann-supporter.

Pálína forteller om tiden rundt 2008. Hun hadde en midlertidig jobb som lærer da hun gikk ut i permisjon. Da hun skulle tilbake i jobb, var døra stengt.

- Det var mange i skolen som fikk seg jobb i andre bransjer, for eksempel innenfor finans, men etter 2008 gikk de tilbake til skolen.

Eyjólfsson-familien
Hele familien har klart å samles en torsdag ettermiddag, innimellom håndball, fotball og maratontrening. Marías Bergsveinn (9), Eyjólfur (14), Pálína (mor), Bjarki (11), Sandra (3) og Brynjólfur (far).
Foto: Helge Skodvin

Bekymret for «lillebror» Island

Pálína ble etter hvert tilbudt jobb som lærer igjen, og familien fikk troen på at de hadde en god framtid på Island. Mye har likevel forandret seg. Det er stor arbeidsledighet for å være Island, og unge har ikke økonomi til å etablere seg. Mange har kuttet ned på restaurantbesøk og utenlandsreiser. For de eldre generasjonene har årene etter 2008 vært tunge.

- De eldre er veldig negative. Mange av dem var på god vei til å nedbetale huset, og plutselig ble boligprisene lavere og banklånet gikk opp. Boligen skulle være deres pensjon. De skulle selge huset og flytte i mindre bolig. Slutte i jobb. Slik sett er det mange eldre som har følt kollapsen på kroppen. Det økonomiske kaoset har ødelagt mye for denne generasjonen også, ikke bare for unge folk på Island.

- Men, sier Binni, - det er mange som har tjent på dette. Det var lett å få lån til å kjøpe aksjer, den eneste sikringen var aksjene selv. Mange tjente masse penger, men etter kollapsen kunne de ikke betale tilbake, og lånene måtte bare avskrives.

Islendingene har opplevd at folk i utlandet har tilbudt hjelp. De fikk mye oppmerksomhet i 2008. Mange var bekymret for «lillebror» og ville hjelpe. Noen uker etter kollapsen fikk Binni en epost fra Norge: «Har dere mat, trenger dere noe, er det noe vi kan gjøre?».

Men, som Brynjólfur Eyjólfsson sier:

- Man skal ikke bekymre seg for Island.

Artikkelen er hentet fra NHH Bulletin nummer 2-2012


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive