Når lyver vi?

Hvite løgner gir fordelaktige utfall, både for den som lyver og den som blir løyet til. Likevel misliker mange å selv fortelle hvite løgner. Men når er vi mest tilbøyelige til å lyve? NHH-forskerne har brukt egne studenter som forsøkskaniner.

13.02.2012 - Knut André Karlstad

Vi har vel alle dratt en hvit løgn i ny og ne. Noen ganger for personlig vinning, andre ganger for å unngå unødvendige problemer. Såkalte Pareto-hvite løgner gjør at alle parter kommer bedre ut, men noen mennesker er så averse mot å lyve at de aldri vil gjøre det - uansett.

Professorene Alexander Cappelen, Erik Sørensen og Bertil Tungodden har brukt bachelorstudentene i kurset SAM010 - Innføring i mikroøkonomi i et eksperiment som kartlegger i hvilke situasjoner man er mest tilbøyelig til å lyve. Selv om denne forskningen er helt i startgropen kunne de allerede presentere noen interessante observasjoner under et internt seminar torsdag. Dette var kun dager etter at eksperimentet var gjennomført.

- Du kan stole på jenter når det gjelder personlige ting, men aldri når de er i en markedssituasjon! Men husk på at vi her snakker om hvite løgner, forteller Cappelen.

Det viser seg nemlig at det er en stor forskjell på hva jentene gjør i de to situasjonene.

Eksperiment med terninger

Eksperimentet gikk kort fortalt ut på at studentene ble delt inn i grupper. Noen fikk rolle som avsender, de andre som mottakere. Avsenderne skulle rapportere til mottakerne utfallet av et terningkast. Mottakerne skulle så velge et tall fra 1 til 6. Avsenderne visste at utbetalingen til begge parter ville bli større dersom mottagerne valgte et annet tall enn det terningen faktisk viste, men dette visste ikke mottagerne, som på sin side måtte betale en liten avgift dersom de valgte å rapportere inn noe annet enn det de fikk vite fra avsender. Siden mottakerne ønsket å unngå å betale avgiften kunne de forventes å velge det samme tallet som sender rapporterte. Altså: dersom avsender sendte en falsk melding så ville begge to tjene på det.

I forkant hadde studentene blitt satt inn i ulike settinger for terningspillet, såkalt «priming». Her skulle de bruke fem minutter på å skrive en kort tekst som enten var nøytral (om det å bo i Bergen), markedsbasert (en god handel de har gjort), intuitiv (om en gang de hadde stolt på egen intuisjon) eller personlig (noe de nettopp hadde gjort).

186 studenter deltok, og resultatene viste at det i snitt ble løyet mest i markedssettingen (83 % løgn), og minst i en personlig setting (57 % løgn). Men det mest oppsiktsvekkende var den store forskjellen i de to settingene hos jenter, med henholdsvis 88 % løgn i markedet og kun 40 % personlig. Samlet for begge kjønn løy 72 % i den nøytrale og 64 % i den intuitive settingen.

Interessant undervisning

Eksperimentet som studentene deltok i hadde også en annen del som var tettere knyttet opp mot det de lærer i SAM010-kurset. I denne delen ble de bedt om fordele inntekt mellom seg selv og en annen deltaker i situasjoner hvor alternativkostnaden ved gi penger til den andre varierte. Dette gjorde det mulig å studere effekten av endrede priser i en uvant sammenheng.

- Det har vært kjempevellykket med denne caseundervisningen, hvor vi lar studentene være med på et forskningsprosjekt, samtidig som vi bruker resultatene veldig aktiv i undervisningen. Det kan være nyttig for andre forskere også å se at man kan bruke egen forskning direkte i undervisningen på denne måten, mener han.

Vi presiserer at studentene som deltok i forskningseksperimentet var 100 prosent anonyme, og at alle stilte opp frivillig utenom de regulære forelesningene.

Alexander Cappelen og forskerne presenterer resultatene fra White lies-eksperimentet for ansatte ved Institutt for samfunnsøkonomi forrige torsdag.

Foto: Pål Kristian Granholt