Julehandelen

Kronikk: Jeg har flere ganger blitt spurt om hvor stor julehandelen er. Svaret er at det vet verken jeg eller noen andre helt sikkert, skriver Ola Honningdal Grytten i Bergens Tidende 9. desember 2012.

09.12.2012 - Ola Honningdal Grytten

Det er flere måter å anslå julehandelens omfang på. Den første er å se på hvor stor handelen er i desember.

Prognoser viser at vi i Norge kommer til å kjøpe varer og tjenester for mer enn 50 millioner kroner i detaljhandel i desember i år.

Dette innebærer et gjennomsnitt på mer enn 10.000 kroner pr. innbygger. Noe som vil være en liten oppgang fra i fjor da gjennomsnittet lå på 9900 kroner. Oslo tronet da øverst med 11.050 kroner pr. innbygger. Dernest kom Akershus, Sør-Trøndelag, Troms, Rogaland og Hordaland, mens Østfold og Hedmark var fylkene med lavest desemberhandel, med 8600 kroner hver.

Men nå er det neppe særlig presist å anta at all desemberhandel er julehandel. En annen måte å estimere reell julehandel på er derfor å beregne hvor mye større desemberhandelen er enn gjennomsnittlig handel i andre måneder. I fjor utgjorde desemberomsetningen i detaljhandelen 48,6 milliarder kroner, mot et gjennomsnitt på 38,5 milliarder de resterende delene av året. Dermed får vi en merhandel på til 10,1 milliarder kroner. Noen opererer med denne merstørrelsen som et anslag på julehandelen.

Tar vi hensyn til at vi i tillegg fortrenger annen handel til fordel for julehandel i desember, r og at vi i økende grad foretar julehandel før desember måned, kommer vi kanskje opp i en julehandel på nærmere 20 milliarder. Det tilsvarer et gjennomsnitt på 4000 kroner pr. innbygger. Da er handel utenom detaljistleddet ikke tatt med. I virkeligheten er derfor beløpet kanskje enda større.

Uansett hvordan vi regner, plasserer Norge seg opp mot verdenstoppen i julehandel. Ikke rart i et land fullspekket med juletradisjoner, som i tillegg er et av verdens rikeste. På toppen kommer det faktum at vi er i en god konjunktur i motsetning til de fleste andre land. I år vil trolig julehandelen pr. nordmann være flere ganger høyere enn i mange andre europeiske land. Ja, kanskje opp imot ti ganger så høy som for en vanlig greker, avhengig av hvordan vi regner.

Statistikken for merhandelen viser at salget av spill og leker i fjor var nesten 3,5 ganger så høyt i desember som I en vanlig måned. Deretter fulgte gullsmedartikler, musikk og video, ur og klokker og bøker. Overraskende nok ligger mersalget av klær bare moderat over gjennomsnittet. Sko ligger faktisk under gjennomsnittet for mersalg sammen med mat og internett- og postordrehandel. Med andre ord: vi kjøper ikke så mye klær i julegave som mange kanskje tror. Julegavehandelen skjer heller ikke på postordre eller internett, men i butikken. Selv om merhandelen av mat er relativt moderat, handler vi likevel mat og drikke for 4000 kroner pr. innbygger i desember. Alkoholomsetningen alene fordobles.

Samtidig som vi velter oss i materiell nytelse i juletiden, sier heldigvis syv av ti nordmenn at de vil gi penger til veldedig arbeid rundt jul. Og desember måned er tradisjonelt den best gavemåneden for humanitært og annet allmennyttig arbeid. Delvis har dette med skattedisposisjoner å gjøre. Registrerte gaver til veldedighet kan nemlig gi skattefradrag. Men I tillegg bør det være en kjent sak at givergleden øker I juletiden. Den viser seg å være størst i det såkalte bibelbeltet på Vestlandet. Vi vet ikke hvor mye ekstra som samles inn i forbindelse med julen. En av de mest populære mottakerne er Frelsesarmeens julegryter. I fjor mottok de 26 millioner kroner. Om vi legger til andre organisasjoner og tiltak kommer vi kanskje opp i en mersum på veldedighet i julestria på 250-300 millioner kroner. Det tilsvarer 50-60 kroner pr. innbygger. Da har vi forsøkt å luke ut skattemessige plasseringer. Egentlig er ikke summen så veldig imponerende, gitt størrelsen på julehandelen.

På toppen kommer det at bare en av fire nordmenn i en undersøkelse kunne tenke seg å bytte julebordet mot gaver til veldedighet. Riktignok er det igjen flere i bibelbeltet på Vestlandet som er villige til å oppgi julebordet enn andre steder. Jeg har heller ikke tatt med gaver i form av naturalia fra næringslivet og privatpersoner. Men fremdeles er det slik at de aller fleste av oss, meg selv inkludert, først og fremst er gavmilde mot oss selv og våre nærmeste i julen.

Håper jeg ikke tar adventsgleden fra noen.