Riktig informasjon?

Forskere innen regnskap og revisjon og analytikere er skeptiske til dagens regnskapspraksis, og stiller spørsmål ved hvor pålitelig informasjon man egentlig finner i tallene.

12.10.2011 - Espen Bolghaug

I dag rapporteres store deler av regnskapstallene etter "Fair Value"-prinsippet. Det vil si at enkelte eiendeler verdsettes etter hva ledelsen i selskapene mener er markedspris, og ikke nødvendigvis verdien av bruk av eiendelene i virksomheten. Antatte markedsverdier kan være svært usikre, og er dermed en kilde til upålitelig informasjon i regnskapene.

Handler om verdiskapning

- Dette går rett inn i regnskapet og påvirker resultatet, forklarer professor ved Norges Handelshøyskole (NHH), Aasmund Eilifsen. Han er ekspert innen revisjon og ettersyn av regnskap, og mener usikkerheten i informasjonen kan utgjøre et betydelig problem for samfunnet.

- Dersom regnskapene ikke reflekterer den økonomiske virkelighetene i foretakene på en god måte, blir det også vanskelig for investorer å se hvilke prosjekter og selskaper de bør satse på, og dette kan føre til at kapitalen ikke går dit den faktisk gir best avkastning. Vi får rett og slett mindre verdiskapning.

Eilifsen forteller at det blant mange akademikere er skepsis til "Fair Value"-prinsippet.

- Denne måten å føre regnskap på legger opp til et stort spillerom for selskapene til å påvirke sine resultater, noe som skaper usikkerhet i beslutningsgrunnlaget for regnskapsbrukerne. Det blir også vanskelig for revisorene som skal etterse at regnskapet er ført riktig, å avsløre feilinformasjon siden regnskapene ofte baserer seg på hypotetiske markedstransaksjoner, fortsetter han.

Ble diskutert

Denne problemstillingen ble diskutert under EARNet-symposiet som ble avholdt ved NHH 16. til 17. september. Konferansen samlet forskere innenfor regnskap og revisjon, og er den største av sitt slag i Europa. Under en paneldebatt fikk akademikeren brynet seg mot noen av de skarpeste hodene fra bransjen.

- Jeg tror at regnskapene og revisjonen er troverdig, det er derfor jeg driver med dette. Men jeg ser jo at det er behov for forbedringer, sier Terje Tvedt. Som leder av Revisjonskomiteen i Revisorforeningen er han med å utforme standarder brukt i norsk revisjonspraksis.

- Det er viktig å være klar over at revisjon kan aldri veie opp for grunnleggende usikkerhet i regnskapene, mener han.

- "Fair Value" er ikke rettferdig, det gir ledelsen anledning til å justere regnskapen etter egne mål og ønsker, uten at det er lett å avsløre om tallene er riktige eller ikke, mener Peter Hermanrud. Som en av toppanalytikerne i meglerhuset First Securities gir han råd til investorer om hvor de bør plassere pengene sine.

- Jeg trenger riktig informasjon, og veldig ofte kan ikke regnskapene gi meg dette siden det ofte ikke er en link mellom estimerte tall og virkelige tall.

Egen advarsel

Et forslag som kom opp i debatten mellom praktikere og akademikere var å innføre advarsler om usikkerhet i regnskapstallene. Analogiene ble dratt mot sigarettpakker som forteller forbrukerne at røyking er helseskadelig.

- På samme måte kunne man advart leserne av regnskap om at mange av tallene inneholder stor grad av usikkerhet og derfor bør benyttes med stor varsomhet, ble det påpekt under debatten.

NHH-professor Aasmund Eilifsen er enig at usikkerheten i tallene bør kommuniseres bedre.

- Det hadde vært en fordel og hatt en form for skala som angir grad av usikkerhet i tallene, mener han.

NHH-professoren mener mer forskning må til på området, og at de nye regnskapsstandarder reiser fundamentale spørsmål omkring regnskapets pålitelighet.

- Alle ønsker jo gode investeringer, da er gode og pålitelige regnskap et viktig verktøy, avslutter han.