Stimulans til egne tanker

Anmeldelse: Agnar Sandmo anmelder oversettelsen av Keynes General Theory i Dagens Næringsliv 3. november 2011.

03.11.2011 - Agnar Sandmo

John Maynard Keynes bok fikk raskt og entusiastisk gjennomslag blant andre fagøkonomer. På den annen side er det knapt noen annen bok i samfunnsøkonomi som har avfødt en så stor litteratur om hva som egentlig står i den.

John Maynard Keynes "Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger." Oversatt og med forord og etterord av Roman Linneberg Eliassen.

Vidarforlaget 2011Da den engelske økonomen John Maynard Keynes bok "The General Theory of Employment, Interest and Money" først kom ut i 1936, vakte den umiddelbart enorm oppmerksomhet som et revolusjonerende bidrag til samfunnsøkonomisk teori.

I den dype økonomiske krisen som de vestlige industriland da var inne i, følte mange også at faget samfunnsøkonomi var i en krisesituasjon. Den etablerte teori kunne ikke gi noen god forklaring på hvorfor man var kommet inn i en tilstand med vedvarende høy arbeidsledighet, og den kunne heller ikke gi politikerne noen faglig funderte råd om hvordan man kunne komme seg ut av krisen.

Keynes bok syntes å gi både forklaringen og de riktige rådene. Krisen skyldtes sviktende etterspørsel kombinert med manglende lønnsfleksibilitet. Og den riktige politikken var en ekspansiv finanspolitikk med økte offentlige utgifter og lavere skatter. Spesielt blant økonomene i den engelsktalende verden ble KeynesÕ budskap omfavnet med en begeistring som har fått noen til å sammenligne den med en religiøs vekkelse.

Det er ingen som helst tvil om at General Theory ga en sterk stimulans til samfunnsøkonomisk forskning. I første omgang reiste det seg et behov for å presisere hva som var den analytiske kjernen i KeynesÕ argumentasjon, for han selv hadde egentlig ikke formulert noen teoretisk modell i mer presis matematisk forstand. Men slike modeller kom på banen i løpet av de nærmeste årene, og de mest kjente skyldes engelskmannen John Hicks og amerikaneren Paul Samuelson (begge senere nobelprisvinnere i økonomi).

Disse modellene ble etterhvert et standardinnslag i alle samfunnsøkonomiske lærebøker, slik at studenter lett kunne lære seg hva som var kjernen i KeynesÕ teori og hans oppskrift på makroøkonomisk politikk. Men var det egentlig det de lærte?

Et paradoks når det gjelder mottagelsen av KeynesÕ bok er dette: På den ene side fikk den et raskt og entusiastisk gjennomslag blant andre fagøkonomer. På den annen side er det knapt noen annen bok i samfunnsøkonomi som har avfødt en så stor litteratur som er opptatt av spørsmålet om hva som egentlig står i den.

En god del av denne litteraturen har vært kritisk overfor Keynes. Allerede i de første årene etter at boken kom ut, var det mange som påpekte at andre økonomer hadde hatt de samme ideene tidligere, i alle fall når det gjaldt synet på økonomisk politikk. I Norge hadde vi Ragnar Frisch, i Sverige hadde de den såkalte Stockholmsskolan, og andre land hadde sine egne pionerer. Og når senere økonomer grov seg dypere ned i Keynes teoretiske resonnementer, fant de ikke sjelden uklarheter og mangler på konsistens.

Det dominerende syn i ettertiden har likevel vært at Keynes verk var både originalt og unikt i sin teoretiske helhetsvisjon.

Keynes var også en fremragende skribent. Hans litterære ry var allerede etablert gjennom bøker som "The Economic Consequences of the Peace" (1919) og "Essays in Biography" (1933). Hans språklige mesterskap viser seg også i General Theory, selv om deler av boken er preget av hans anstrengelser med å fremstille sine egne teorier på en samtidig presis og forståelig måte.

Norske lesere får en ny sjanse til å gjøre seg kjent med General Theory ved at den nå foreligger i norsk oversettelse, 75 år etter at originalen utkom. At det har tatt så lang tid, innebærer selvfølgelig at leserne ikke primært går til boken for å lese noe revolusjonerende nytt - selv om de fleste vil bli slått av forfatterens mange originale innsikter og slående formuleringer - men for å stifte førstehånds bekjentskap med en av den samfunnsøkonomiske faglitteraturs klassikere.

Den norske utgaven har fått tittelen "Allmenn teori om sysselsetting, rente og penger". Jeg stusser litt på ordet "allmenn" i stedet for "generell". I vitenskapelig terminologi er en teori mer generell enn en annen hvis den første inneholder den andre som et spesialtilfelle, og det var slik Keynes brukte ordet for å formidle sitt syn på forholdet mellom hans egen og det han kalte den klassiske teori. "Allmenn" formidler ikke helt det samme poenget, og det skaper dessuten en unødvendig avstand mellom den norske og engelske tittelen. Men dette er en bagatell.

Jeg synes ellers at oversetteren, Roman Linneberg Eliassen, har gjort en meget god jobb med teksten, også der hvor Keynes egne formuleringer åpenbart har budt på store utfordringer. Jeg vil også berømme både ham og forlaget for ikke å ha tatt noen av de snarveiene som dessverre ofte forekommer i norske oversettelser av utenlandsk fagprosa. Her er alt med, alle detaljer i teksten og alle fotnoter, som enkelte norske utgivere tydeligvis mener er for krevende for norske lesere.

Oversetteren har også forsynt boken med et langt etterord hvor han gjør rede for sitt eget syn på KeynesÕ teorier og på hvordan de er blitt absorbert av den samfunnsøkonomiske profesjon. Dette er preget av sterke meninger, både om hva Keynes egentlig sa, og om moderne økonomer, som etter Eliassens mening i altfor liten grad har tatt inn over seg kjernen i Keynes budskap. Han ville etter min mening ha stått seg på å anlegge en mer nøktern linje i sin fremstilling av bokens interessante resepsjonshistorie.

Det er flott at vi har fått en norsk oversettelse av General Theory. Selv om nordmenns engelskkunnskaper er bedre nå enn i 1936, er dette utvilsom en ganske vanskelig bok å lese i originalen.

Jeg håper at oversettelsen vil bidra til at flere leser den. De har noe å glede seg til.