Vi rir foreløpig av stormen
Kronikk: I denne krisen er Norge i betydelig grad prisgitt hvilke løsninger man finner eller ikke finner i andre land. Men ingen kan ta fra oss vår unike økonomiske stilling, skriver Ola H. Grytten i VG torsdag 11. aug. 2011.
11.08.2011 - Ola H. Grytten
I det finanskrisen fra 2007 for alvor var i ferd med å slippe taket, rammer en ny krise verdensøkonomien. Denne gangen er det ikke en finanskrise i privatsektor, men en statsfinansiell krise. Norge stiller nærmest i en egen klasse med sin spesielle næringsstruktur og sin store netto formue. Men det er naivt å tro at ikke noe uro vil ramme oss.
Norge styrte unna
Finanskrisen 2007-2009 var en gjeldskrise. Lave renter og kreative kreditordninger ga oppblåsing og bobler i økonomien. I 2007 sprakk boligboblen. Året etter sprakk aksjeboblen. Store banker gikk over ende. Pessimismen rådet og den internasjonale nedgangskonjunkturen ble den dypeste siden andre verdenskrig.
Krisen nådde Norge i langt mindre grad enn de aller fleste av oss fryktet. Det var flere årsaker til det. For det første hadde det norske bankvesenet lært av den dype krisen 1987-1993. De var derfor svært forsiktige med sine plasseringer.
For det andre har vi en næringsstruktur, som er såpass orientert rundt olje- og gass at vi ikke merket like mye til nedgangskonjunkturen som andre land. Selv om oljeprisene sank betraktelig etablerte den seg på et overkommelig nivå. Dermed kunne aktiviteten fortsette som før. Fiskerinæringen gikk også bra. Folk spiser like mye om det er dårlige tider. Dermed holdt eksporten seg oppe.
For det tredje nådde nedgangskonjunkturen oss senere enn hos mange andre. Dermed fikk Norges Bank, regjering og storting satt i verk krisepakker såpass tidlig at de kom i forkant av nedgangskonjunkturen, i motsetning til de fleste andre vestlige land.
Ikke minst sørget oljeinntektene og oljeformuen for at den norske stat vasset i penger. I motsetning til andre land kunne regjering og storting pøse ut penger uten at vi fikk en uoverkommelig statsgjeld. Derfor har Norge ikke statsfinansiell krise i dag, slik som EU, USA og Japan. Men vi har en liten åpen økonomi. Dagens stressede situasjon vil ikke gå upåaktet hen her hjemme heller.
Enorm statsgjeld
Statsgjelden er blitt så stor i mange land at den overgår samlet årlig verdiskaping. I tillegg vokser den. Det har ført til at markedene ikke lenger våger å låne penger til land som Hellas, Portugal, Irland, Spania og Italia på vanlige betingelser. Etter Standard & Poor's nedgradering av USAs kredittverdighet 6. august er betalingsevnen trukket i tvil og rentene på amerikanske statspapirer har derfor økt. For å gjenvinne tillitten må de stramme inn i offentlige budsjetter. Det kan gjøres ved økte skatter og avgifter eller ved redusert offentlig forbruk. Storbritannia har til nå vist størst vilje til innstramninger og dermed maktet å opprettholde bedre tillitt i kredittmarkedene enn andre land i samme situasjon.
Hva kan vi så forvente oss her hjemme? Gjeldskrisen har allerede utløst et nytt aksjekrakk - også her i Norge. Urolighetene på børsen vil nok fortsette en tid, og en del aktører vil tape penger. Valutamarkedet virker også urolig. Dermed kan man risikere tap her også i tillegg til at det gir mindre stabile rammevilkår for internasjonal handel og investeringer. Et råd som kan gis til de som ikke er aktive i verdipapirhandel er å sitte stille. Verdiene vil stige på lang sikt.
Det har i tillegg vist seg at mange tar tilflukt til den norske kronen i disse dager. Årsaken er den sterke statsfinansielle situasjonen. Dermed blir Norge en trygg havn siden kronen forventes å stige snarere enn å synke i verdi. Nedsiden med det er at norske varer da blir dyrere i konkurranse med utenlandske. Det taper konkurranseutsatt næringsliv her hjemme på. Følgen av det kan bli færre arbeidsplasser enn om kronen hadde holdt en lavere verdi.
Krisen har også utløst høyere renter på statspapirer og i pengemarkedene. Det gjelder også for Norge. Flere norske banker har allerede varslet stigende renter på utlån. Økte renter bidrar både til at boliglån og investeringer blir dyrere. Det vil legge en demper på prisutviklingen i boligmarkedet og næringslivets aktivitetsnivå. På den annen side er det mulig at sentralbanker, inklusiv Norges Bank, nå vil øke styringsrenten saktere enn tidligere planlagt.
Land med stor statsgjeld er tvunget til å stramme inn. Hverken skatteskjerpelse eller redusert offentlig aktivitet synes å være av det gode i en tid der økonomien går på sparebluss. Men det finnes få alternativer. Innstrammingene vil medføre lavere etterspørsel. Dermed vil veksttakten i verdensøkonomien avta i flere år. Det vil merkes i norske eksportnæringer, som kan få større problemer med å selge mange av sine produkter.
Slappe godt av
Utviklingen fremover vil i stor grad avgjøres av hva politikere foretar seg nasjonalt og internasjonalt. I denne krisen er Norge i betydelig grad prisgitt hvilke løsninger man finner eller ikke finner i andre land. Men heldigvis: ingen kan ta fra oss vår unike stilling med solide banker, en full statlig pengebinge og eksportprodukter som selger godt også i dårlige tider.
De fleste nordmenn kan derfor slappe godt av. Foreløpig ser det ut til at vi kan ri av denne stormen bedre enn de aller fleste.
Men ingen vet hva fremtiden bringer.
I denne krisen er Norge i betydelig grad prisgitt hvilke løsninger man finner eller ikke finner i andre land. Men ingen kan ta fra oss vår unike økonomiske stilling.
|