Jakten på kartellene

Da Norge innførte lempningsprogrammet i 2004, var det for å gi kartellmedlemmer insentiver til å legge kortene på bordet overfor konkurransemyndighetene. De som først bryter ut av kartellet, blir fritatt for bøter. På en internasjonal konferanse ved NHH tirsdag, skal økonomer og jurister diskutere dilemmaer og problemer knytta til lempningsprogrammet.

29.08.2011 - Sigrid Folkestad

Konferansen Antitrust enforcement in the presence of leniency programs er i SNFs regi og på et prosjekt finansiert av Fornyings- og Administrasjonsdepartementet. Den ledes av professor Lars Sørgard, som var sjeføkonom i Konkurransetilsynet fra 2004 til 2007.

Millionbeløp i bot

Sørgard forteller at lempningsprogrammet har vært en suksess i USA og i EU, og at det nå også har begynt å komme resultater i Norge; flere norske kartellmedlemmer søker om lempning.

- Personer kan komme til Konkurransetilsynet og si at "ok, jeg har vært på å gjøre noe ulovlig. Jeg har snakket med mine konkurrenter om priser og nå legger jeg alle kort på bordet".

Når de gjør det, får de hel eller delvis lempning, noe som kan innebære fritak for bøter i millionklassen.

Konkurransetilsynet er underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD), som har ansvaret for konkurransepolitikken.

- FAD er opptatt av hva Konkurransetilsynet bruker ressursene på, og at de bruker pengene på de rette sakene. De kan bruke penger på å finne karteller, stoppe fusjoner eller en stor bedrift som gjør noe uheldig for forbrukerne (misbruk av dominans). Ett viktig spørsmål er om lempningsprogrammet fører til feil ressursbruk- og dette noe av det vi skal ta opp på konferansen.

- Hvorfor feil ressursbruk?

- En bruker mye ressurser på å følge opp saker om lempning, og mindre ressurser på andre viktige saker. Andre type saker kan bli forsømt, for eksempel misbruk av dominans. Det kan og føre til at tilsynet selv ikke leter etter karteller, og hvis det ikke er fare for å bli avslørt vil bedriftene på lang sikt ikke lenger har noen insentiver til å be om lempning.

Mindre risiko for karteller

- Er det en reell fare?

- Ja, det er en reell fare hvis en blir veldig opptatt av de sakene som kommer inn. Enkelte selskaper er kyniske. Hvis de ser at det fungerer slik og skjønner at det ikke er folk som aktivt er ute og ser etter karteller, blir det mindre risikofylt å drive ulovlig prissamarbeid.

SNF-konferansen har både jurister og økonomer, praktikere og forskere på deltakerlisten. Blant foredragsholderne er det en kombinasjon av akademikere og personer med praktisk erfaring fra utforming av konkurransepolitikk.

Professor Joseph E. Harrington jr. fra Johns Hopkins University i USA er første person ut, og han er en av de fremste akademiske ekspertene i verden på forståelse av karteller. Av andre foredragsholdere kan nevnes professor Maarten Pieter Schinkel, leder for ACLE (Senter for juss og økonomi) i Amsterdam, og sjeføkonom Thibaud Verge i franske konkurransemyndigheter.

Professor Tommy S. Gabrielsen fra Institutt for økonomi (UiB) skal holde foredraget om kartellpolitikk i Norge. Han har vært sjeføkonom i Konkurransetilsynet og er en av initiativtakerne, sammen med Lars Sørgard, til Senter for konkurransepolitikk, som offisielt åpnes i høst.