Forskerskolen 2011: -sammen er vi sterke

Med store mål og litt historieundervisning ble NFBs årlige forskerskolekonferanse åpnet 24. august. NFB står for Den nasjonale forskerskole i bedriftsøkonomi og over to dager fikk den fremtidige norske forskningsfronten i de økonomiske disipliner prøvd krefter med hverandre på NHH.

31.08.2011 - Kyrre Kjellevold

Forskerskolen er et samarbeidsprosjekt mellom 15 økonomiske institusjoner her til lands. Formålet med skolen er å bedre vilkårene for å drive økonomisk og administrativ forskning i Norge, og skolens aktiviteter er støttet av Norges forskningsråd. NHH er vert for forskerskolen, og årets konferanse ledes, av professor Anna Mette Fuglseth, som også er leder av forskerskolen.

- Vi skal øke kvaliteten på doktorgradsutdannelsene innenfor økonomi og administrasjon, og samtidig stimulere til mer og bedre forskning. Vi ønsker også å hjelpe studentene med å bygge internasjonale nettverk, for forskning er et internasjonalt virke, sier Fuglseth.

Sistenevnte er lett å se av de mange internasjonale foredragsholderne som var på programmet, med høy deltakelse fra USA og våre nordiske naboland. Både finansmodeller, sosiale medier og hjerneforskning var på agendaen, men mest interessant var kanskje talerne som tok opp selve valget, formålet og utfordringene knyttet til en Phd.

På jakt etter sammarbeid

De fleste lands- og verdensdeler er representert på konferansen, og fra Trondheim Business School kommer Even Fallan. Etter 10 år i næringslivet bestemte han seg for å ta en doktorgrad.

- Jeg ønsket å virkelig bli dyktig på noe. I næringslivet måtte jeg late som jeg hadde dype kunnskaper om de fleste felt, og ble betalt mye for å rådgive kunder om det, men jeg savnet det å virkelig kunne et felt.

Hvordan fant han så ut om forskerskolen?

- Etter at ønsket om å skrive en doktoravhandling hadde modnet lenge nok til at jeg fikk meg til å søke og ble tatt opp, begynte jeg å orientere meg for å se hvordan de neste fire årene av mitt liv kunne bli best mulig, sier Fallan.

Mulighetene til diskusjoner med andre forskerspirer ble avgjørende for at Follan valgte å delta på forskerskolen:

- Det er ofte veldig små forskningsmiljøer rundt omkring i Norge, og da blir det viktig å komme inn i et nettverk med andre, slik at man kan få diskutert ikke bare faglige men også praktiske utfordringer.

Hva håper du så å få ut av konferansen?

- Jeg skal presentere mitt eget arbeid og man håper jo å få gode tips til avhandlingen. Samtidig ønsker jeg å kunne bidra til å løfte frem andre studenter, og treffe folk jeg kan samarbeidet med, sier Follan.

Sistenevnte er jo blant målsetningene for konferansen, og etter det undertegnende kan se, virker det som de fleste studenter benyttet seg av mulighetene.

En dalkryssing

Først ut er postdoktor Aksel Mjøs ved NHH som tar oss med på de store topper og de dype daler som doktorgradstudentene vil oppleve gjennom arbeidet med sin avhandling. For han selv var det en lang reise, mest fordi han jobbet ti år i finansnæringen før han fulgte forskningskallet. Hva var så motivasjonen hans for å skift beite?

- Jeg synes det ble spennende dette å få roen og muligheten til å fokusere på et fagfelt og lære det skikkelig. Samtidig hadde jeg en arbedssituasjon som var mer krevende enn inspirerende, i forhold til ting som reising, ansvar og familie, sier Mjøs.

Han beskriver sin egen avhandling som det å "lære de tingene du ikke visste at du ikke kunne" før han fortsetter med å si at hans egen Phd var "den lengste dalkrysningen i hans liv". Likevel opplevdes nok ikke sistenevnte kommentar som skremmende, siden foredraget var preget av mange velmente råd.

-Sosialiser deg

De som trodde forskning ikke omhandlet mennesker fikk i løpet av foredraget avlivet denne myten, da den moderne forskningen i høyeste grad er et sosialt prosjekt.

- Ingen spørsmål er dumme. Diskuter aktiv din hypotese, men velg ditt publikum.Viktigst er kanskje å være tålmodig, da de positive tilbakemeldingene er sjeldne,sier Mjøs.

Han oppfordrer til å beholde det åpne sinnet, på tross av at selvdisiplin er nødvendig.

- Suksess kommer i hopp...Kombinasjonen av et disiplinert og åpent sinn er det ideelle for å bedrive forskning. Husk at kun et åpent sinn vil være takknemlig for overraskelser. Samtidig bør man sikte mot et forskningsspørsmål som motiverer deg og de rundt deg, sier Mjøs.

Videre blir den unike beskyttende sfæren man lærer i vektlagt. Under arbeidet med sin Phd får man jobbet kreativt og uavhengig, og til slutt tilgang til en lukket verden:

- En doktorgrad er kun en lisens til å drive akademisk forskning, resten er en livslang utfordring, sier Mjøs.

Noen vil bryte

Stafettpinnen blir så plukket opp av professor Bertil Tungodden, også fra NHH, som ser doktoravhandlingen fra veilederens side. Etter selv å ha veiledet åtte studenter vet han hva han snakker om:

- En Phd kan være veldig gøy og svært givende, men noen studenter vil helt klart ikke fullføre løpet. Reisen er lang, og det holder ikke å være smart, sier Tungodden.

Han fortsetter med å fokusere på viktigheten av at veileder inkluderer doktorgradsstudenten i sin forskningsgruppe:

- Man bør utvikle studenten til å bli av uvurderlig verdi i forskningsgruppen. Et suksessfullt partnerskap er ekstremt viktig for forskningsgruppen. Det både utvider den og gjør den synlig.

Samtidig påpeker Tungodden hvor viktig doktorgradsstudentene har vært for hans egen forskning.

- Forskning handler veldig mye om å generere nye ideer, om å være kreativ. Dette er en krevende prosess og hvis du ikke hele tiden er eksponert for andre som også er kreative, som kommer inn med nye ideer og innfallsvinkler, så vil forskningen din dø. Mine doktorgradsstudenter har vært svært viktige for min egen forskning.

viktig med internasjonal erfaring

Underveis i foredraget kommer Tungodden med en bønn om å dra ut for å skaffe seg internasjonal erfaring:

- Dra ut. Få innblikk i hvordan ting fungerer i den internasjonale akademiske verden. Luft dine ideer og skap et nettverk. Ta også kurs, men ikke for mange.

Det blir tydelig at viktigheten av dette ikke kan underdrives.

- Det er helt avgjørende å reise ut. Klart at ikke alle kan gjøre det på grunn av familie eller andre begrensninger, men det vil gjøre svært mye med synligheten til norsk forskning hvis flere drar ut, sier Tungodden.

Det er nemlig ikke selvsagt at de kjenner til din forskning hvis du drar utenlands sier han.

- Forskningsfronten er i USA, og forskerne på f.eks. Berkeley følger med på hva som skjer på Harvard og MIT, og kan av naturlige grunner ikke holde seg oppdatert på hva som skjer i Nottingham eller Bergen. Samtidig er det svært inspirerende å oppholde seg i disse miljøene, sier Tungodden.

Selv hadde han et år på Harvard, og beskriver det som svært inspirerende å få mulighet til å følge forskningsfronten på nært hold.