Farvel krise - god dag omstilling

Hvordan skal vi møte fremtiden i kjølvannet av finanskrisen? Det var det sentrale temaet da NHHs høstkonferanse gikk av stabelen i Oslo onsdag.

14.10.2010 - Tekst: Knut André Karlstad Foto: Kristian Helgesen

- Man lever ikke av å være verdens rikeste land. Det må gjenskapes hvert eneste år. Oljefondet rekker kun til halvannet års forbruk om vi bare skulle levd av det alene, sa nærings- og handelsminister Trond Giske da han åpnet Høstkonferansen onsdag morgen.

Han roste høyskolen for det nye satsingsprogrammet NHH 2021, og oppfordret fagmiljøene til å kaste seg inn i samfunnsdebatten.

- Hvordan skal vi spisse forskningen, velge områder og rekruttere de beste til forskningen? Det er forbilledlig det NHH gjør når man setter spørsmålstegn ved hvordan pengene til forskningen blir brukt. Vi må ikke bare være best i å bevilge forskningspengene, vi må være best til å bruke dem, fortsatte han.

- Sentralbanksjefen har årsmiddagen sin, Kongen har trontalen og jeg har høstkonferansen til NHH, sa Trond Giske da han åpnet Høstkonferansen 2010.

Rusk i Kina-maskineriet

På Høstkonferanseprogrammet stod både inviterte gjester fra akademia og næringsliv, og en rekke NHH-forskere.

Sjeføkonom Øystein Dørum i DnB NOR tok for seg Kina. Tilsynelatende er landet nesten ikke rammet av finanskrisen, men går man tallene nærmere etter i sømmene kommer det frem at selv den nye motoren i verdensøkonomien har fått rusk i maskineriet i løpet av de siste par årene.

Enkelte økonomiske variabler hadde kortsiktig underliggende falltakter på nesten 50 prosent, ifølge Dørum. Svaret fra myndighetene var en 180 graders snuoperasjon i den økonomiske politikken. Utlånskvoter ble fjernet og reservekravet til bankene ble senket for å stimulere til økt investering.

- Virket dette? Naturlig nok. Investeringene steg med 21 prosent i 2009 og bidro med åtte prosentenheter i BNP-utviklingen for 2009. Men enten må man fortsette å blåse opp investeringene, eller godta en lavere BNP-vekst. Problemet til Kina er at de ikke kan fortsette å kaste gode penger etter dårlige prosjekter, for det er ikke mangel på penger som er problemet, forklarte Dørum, og viste til at valutareservene til landet pr. juni var på 2500 milliarder dollar.

- Kina er fortsatt et fattig land, konstaterte sjeføkonom i DnBNOR, Øystein Dørum. - Det kommer en eldrebølge i Kina. Landet kommer til å ha en betydelig større andel eldre i 2050 enn for eksempel Norge og India, påpekte professor Kjetil Bjorvatn (t.v.).

- Fortsatt lutfattige

Og for de som tror alt er bare fryd og gammen i det kinesiske veksteventyret, kunne sjeføkonomen avkrefte det.

- Kina er fortsatt et fattig land. BNP per capita er fremdeles et stykke unna andre land. Den prosessen har langt igjen å gå. Kina er stor på noen områder, men står for en forsvinnende liten del av veksten i global konsumvareimport. Det er faktisk sånn at selv om veksten for landet er sterk, er brorparten av kineserne lutfattige. Middelklassemyten holder ikke og det er fortsatt langt frem. Vi må estimere frem til 2029 før totalforbruket er like stort som i USA, og 2063 før gjennomsnittsforbruket er like stort. Det er nemlig ikke sånn at en svikt i amerikansk etterspørsel kan erstattes av kinesisk.

Kjetil Bjorvatn fra NHH fortsatte der Dørum slapp og pekte på at utviklingsøkonomiene fortsatt har hatt en formidabel vekst også i 2010, selv om vesten sliter.

- Det er gode nyheter at vi har en robust verden. Tyngdepunktet forflyttes østover, sa han.

- Hadde oljeprisene ligget nede hadde norsk fastlandsøkonomi sett ganske annerledes ut, fastslo professor Øystein Thøgersen.

Flaks og dyktighet

Hva så med Norge? At vi fremdeles kan titulere oss som annerledeslandet er både på grunn av flaks og dyktighet, mener professor Øystein Thøgersen.

- Det er i hvert fall elementer av flaks. Det at vi i kritiske faser opplever en oljepris som holder seg oppe på grunn av Kina er ting vi ikke har kontroll over. Men det er dyktighet også. Vi har gjort gode politiske valg. Vi har gjennomført robuste ting på tvers av regjeringer, noe som avslører dyktighet. Men gode fremtidige resultater avhenger av hva vi gjør i årene som kommer, for dette er skjøre saker.

Under fjorårets høstkonferanse spådde Thøgersen at de landene som hadde mest orden i sysakene kom til å klare seg best gjennom krisen. Den brede politiske enighet om at handlingsregelen er bra, mener han er ekstremt viktig. Men det er allikevel en viss fare for en mutert form for såkalt hollandsk syke, skal vi tro Thøgersen.

- Det at vi har oljepengene kan gjøre noe med arbeidsmoralen, utdannelsessystemet og trykket i arbeidslivet. Det at oljeformuen er så synlig gjør at det går tregere med strukturelle reformer. Man kommer ikke utenom tøffe valg her hjemme heller. Vi ser blant annet at trygdeutbetalingene til ungdom mellom 18 og 24 år stiger. Det er ikke bra, påpekte han.

- Det er vanskelig å få innsyn i skatteparadisene gjennom konsensusorganisasjoner. Det tok 40 år fra Bretton-Woods til Uruguay-samtalene, sa professor Guttorm Schjelderup.

Fremmer kriminalitet

Den siste delen av konferansen tok for seg mer moralske temaer.

Professor Guttorm Schjelderup forsker blant annet forsker på skatteparadiser, og spurte retorisk om disse kan ses på som olje eller stein i maskineriet. Han brukte blant annet Scandinavian Star-ulykken som eksempel. Den dag i dag vet vi fremdeles ikke hvem som eide skipet, fordi det var registrert i et skatteparadis.

- Dette fremmer kriminalitet i bred forstand fordi det skjuler aktiviteter. Det gjør alle typer kriminalitet mer lønnsom. Hvorfor skal vi tolerere sånne typer ting? Hvordan skal vi kunne holde eier ansvarlig for eventuelle lovbrudd? Det bidrar til risikotaking og finansiell ustabilitet. Alle er tjent med at vi får transparens knyttet til finansielle kapitalbevegelser. Skatteparadiser er stein i maskineriet, konkluderte han, men påpekte også at det er en lang vei å gå internasjonalt før man får bukt med problemet.

- Er det sånn at folk i næringslivet er grådigere når vi setter dem i samme situasjon som andre? Nei, ifølge professor Alexander Cappelen.

Grådighet og generøsitet

Dagens siste foredrag kom fra professor Alexander Cappelen som brukte resultater fra sin egen forskergruppe til å svare på Gordon Gekkos påstand om at grådighet er bra.

- Finanskrisen er delvis et resultat av grådig adferd hos enkelte aktører. Grådighet er ikke nødvendigvis en dårlig ting, men under visse betingelser er den det. Det er ødeleggende når vi har markedssvikt. Blir folk mer grådige av å jobbe i privat sektor? Svaret er, litt overraskende, nei. Vi finner ingen forskjell, sa Cappelen.

- Hva skjer med våre studenter når de begynner å jobbe? Folk er mye mer generøse etter noen år med arbeid. Studenter er usedvanlig nye mer grådige enn andre grupper, opplyste han videre.

Rektor Jan I. Haaland brukte Høstkonferansen til å lansere NHHs storsatsing NHH 2021.

- En primær årsak til at finanskrisen bel så omfattende og alvorlig var at mange flinke folk over hele kloden ikke forstod risikoen som lå i systemet som helhet, sa LSE-professor Tim Besley.

- Det er mye frustrasjon i bedriftene fordi man gjør så mange endringer samtidig. Ofte setter man i gang nye prosesser før man har avsluttet de forrige. Det er åpenbart alt for mye som foregår og alt blir veldig kaotisk. Men de med mye erfaring på endring tenker annerledes og langsiktig. Endring er noe som skjer hele tiden, sa førsteamanuensis Inger Stensaker.

- Et bra konkurssystem filtrerer ut de foretakene som bør forsvinne, påpekte professor Karin Thorburn i sitt foredrag. Her sitter hun sammen med administrerende direktør i Ernst & Young, Erik Mamelund.

- Min og andres påstand er at de svarte svanene i verdensøkonomien blir hyppigere, kanskje fordi verden har blitt mer kompleks, sa Gunnar J. Torgersen fra Holberg Fondene, her sammen med Øystein Thøgersen.