- En ansvarlig borger i verdenspolitikken

- Norge er en ansvarlig borger i verdenspolitikken, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre da han foreleste for NHH-studentene torsdag.

25.10.2010 - Tekst: Knut André Karlstad Foto: Hallvard Lyssand

Statsråden kom til NHH for å holde en forelesning om finanskrisens påvirkning på utenrikspolitikken. Arrangementet var et samarbeid mellom høyskolen og studentutvalget Global Economic Perspectives (GEP).

- Det vi observerer nå er et massivt maktskifte, på samme tid som vi har en finanskrise. Disse to virker sammen og styrker hverandre. Aldri før har vi sett et lignende maktskifte uten bruk av militærmakt, innledet Gahr Støre med, før han fortsatte:

- Vesten er på defensiven. Østen og sør er på offensiven. Kina er i ferd med å reetablere sin posisjon.

Det nye med dagens situasjon er at krisen har satt enkelte lands statsfinanser såpass ut av spill at det kan få konsekvenser for politikken. Ministeren pekte blant annet på EUs interne problemer, et resultat av de store utvidelsene av unionen de siste årene.

- Den største faren i dag er ikke at stater vil angripe andre stater. Det er gammeldags tankegang. Den største faren er at stater kollapser økonomisk og dermed blir dramatisk redusert, hevdet Gahr Støre.

Kritisk blikk på G20

I likhet med den tidligere polske finansministeren Leszek Balcerowicz, som brukte sitt NHH-besøk tidligere i høst til å lange ut en rett høyre mot G20, er også Gahr Støre en smule skeptisk til dette selvutnevnte forum.

- G20 var en nøkkelinstitusjon da finanskrisen traff. Men det er en selvutnevnt organisasjon, og må handle med legitimitet. Hva er G20s mandat? I 2008 var det å redde verdensøkonomien, men hva nå? Skal de for eksempel jobbe med handel eller finans? Problemet er at det allerede finnes institusjoner for dette, mente Gahr Støre.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt gjesteforelesning for en fullsatt aula torsdag.

Norge som inspirator

Hvordan skal man så styre seg ut av den økonomiske sumpen? Ren kapitalisme er ikke nødvendigvis løsningen, ifølge utenriksministeren.

Som en god sosialdemokrat har han fremdeles tro på den såkalte nordiske modellen, som ved World Economic Forum i Davos har gått fra å være en stygg andunge til å bli en svane rent statusmessig.

- I Davos på tidlig nittitall sa man: Dere er dømt i nord på grunn av det høye skattenivået og så videre. På slutten av nittitallet konstaterte man at bevisene tilsa noe annet. Vi hadde lavere ledighet og lavere underskudd. I 2011 er den nordiske modellen et hovedtema.

Utenriksministeren fikk blant annet spørsmål om Kina, vårt forhold til Russland, og hvordan vi som nasjon bør opptre på den internasjonale arena.

Spørretime

Det var satt av rikelig med tid til en spørsmålsrunde etter at ministeren hadde holdt sitt hovedinnlegg.

Og Gahr Støre svarte villig studentene på spørsmål om Kina, vårt forhold til Russland, og hvordan vi som nasjon bør opptre på den internasjonale arena.

- Norge vil aldri være i en liga hvor vi kan utøve makt. Vi må være smartere enn det. Måten vi håndterer våre olje- og gassinntekter er til inspirasjon. Norge er en ansvarlig borger i verdenspolitikken, var utenriksministerens oppsummering.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre kom til NHH for å diskutere Europas fremtidsutsikter med representanter fra fagstaben. Her studerer han utsikten fra 9. etasje i høyblokken med prorektor Gunnar E. Christensen som guide.

Diskuterte Europas fremtidsutsikter

Etter forelesningen i Aulaen fikk Jonas Gahr Støre et eksklusivt faglig møte med fem forskere ved NHH. Forskerne presenterte sine perspektiver på fremtidsutsiktene for europeisk økonomi og drøftet hvorvidt Europa i fellesskap kan løse de store politiske og økonomiske utfordringene mange av landene står overfor i dag.

Tekst: Sigrid Folkestad Foto: Hallvard Lyssand

Det var Jonas Gahr Støre selv som ønsket et møte med forskere fra NHH. Han hadde satt temaet "Hvordan skal Europa få stabilisert sine økonomier?"

Prorektor Gunnar Christensen inviterte professorene Øystein Thøgersen, Bertil Tungodden, Guttorm Schjelderup og Gunnar Eskeland, samt postdoktor Ingvild Almås, til et såkalt samråd med utenriksministeren.

De fem forskerne ga Støre korte, oppsummerende foredrag basert på egen forskning knyttet til temaet om den europeiske framtid. Hva er de store økonomiske og politiske utfordringene, og hvordan har finanskrisen påvirket vår psykologi og vilje til å støtte opp om politiske og økonomiske institusjoner?

Forskerne dro opp perspektiver på omfordeling, velferdsstat, eldrebølge, oppslutning om politiske institusjoner, skatteunndragelse og -paradiser og klimapolitikk. Et gjennomgående tema var hvordan disse utfordringene kan løses innenfor nasjonalstaten eller om felles institusjoner kan bidra til økonomisk og politisk utvikling for Europa.

Jonas Gahr Støre fulgte opp alle innleggene med spørsmål og kommentarer, og avslutningsvis poengterte han at dette var perspektiver som det var viktig å ta med seg videre.

- Det er jo luksus å få komme hit til et møte med dere. Vi har stor respekt for forskningen som skjer ved høyskolen. NHH holder høy standard, sa utenriksministeren.

Utenriksministeren og NHH-forskerne diskuterte perspektiver på omfordeling, velferdsstat, eldrebølge, oppslutning om politiske institusjoner, skatteunndragelse og -paradiser og klimapolitikk.

Forskerne fikk noen minutter hver til å presentere sine perspektiv. Her har Bertil Tungodden (nr. 3 fra venstre) ordet. Fra venstre lytter professor og viserektor Mette Bjørndal, postdoktor Ingvild Almås og professorene Øystein Thøgersen, Guttorm Schjelderup og Gunnar Eskeland.