Varsom bruk av skogens velsignelser

Innlegg: Skog som karbonlager er et viktig klimatiltak. Men det betyr ikke at vi ikke skal bruke skogen, skriver Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv onsdag 24. november 2010. Innlegget inngår i en lengre debattserie i DN om biodrivstoff, initiert av SSB -forsker Bjart Holtsmark og Steinar Strøm ved Universitetet i Torino.

24.11.2010 - Gunnar S. Eskeland

Et økonomisk og klimapolitisk perspektiv på skogen betyr ikke at skogen skal stå og råtne. Snarere tilsier god økonomi at skogens verdi velsignes tre ganger av klimahensyn.

Dagens politikk - gjennom behandlingen av biobrensel - velsigner skogen bare én gang.

Velsignelse 1: Bjørk heller enn olje

Skogeiere kan glede seg over at skogens produkter regnes som klimanøytrale. Når olje - eller alt fossilt - skvises av klimapolitikk, så øker etterspørselen etter skogens biprodukt - brensel - og dermed skogens verdi.

Enten vi brenner bjørketopper eller olje bidrar det til karbonlageret i atmosfæren. Men plantematerialet er en del av karbonkretsløpet allerede - skogen tar opp omtrent så mye som den avgir.

Derfor blir biobrensel behandlet som klimanøytralt, og den klimapolitiske velsignelsen er levert: kvist og bjørketopper subsidieres og kvoteres inn i biler og hus og kraftverk.

Støtten er nok altfor generell. Det er lett å vise at kvist til varme gir mening klimapolitisk. Biodrivstoff til biler viser seg imidlertid ofte å være mer til skade enn til gavn, men dette har lite med norske skoger å gjøre.

Velsignelse 2: Skogens lagerfunksjon

At biobrensel er klimanøytralt er bare omtrent riktig. For stående skog lagrer karbon inntil det frigis ved brenning eller råtning. Og hvis skogen lagrer karbon fra gasskraft på Kårstø like godt som fra vedbrenning, hvorfor skal lagringen belønnes bare gjennom begunstiget behandling av vedbrenning?

Gjennom skogens netto tilvekst er karbonfangst og lagring allerede en kjempesuksess i på fastlandet. Utaskjærs, i Utsiraformasjonen, lagrer Norge årlig nye én million tonn karbondioksid fra Sleipnerfeltet. Norske skoger slår dette med tyvegangeren uten så mye som et pennestrøk fra statsministeren!

Karbon vandrer mellom lagringsplasser, og det er bare atmosfærelageret som gir oss drivhuseffekt. Et større karbonlager i skogen gir mindre klimagasser i atmosfæren.

Litt enkelt har verden omtrent like mye karbon i økonomisk anvendbart fossilt brensel som det er i atmosfæren, mens det er en god del mer i biosfæren (skog og jord). Det betyr at vi ved å bruke de billige fossilressursene kan doble karbonmengden i atmosfæren eller i skogen, men ikke begge deler!

Med høyere energipriser kan det komme mer olje, gass, kull og tjæresand til anvendelse, men til slike høyere priser kan vi også få mer ut av andre gudegaver som sol og vann og vind. Derfor er det å øke skogens lager en viktig del av klimautfordringen i dette århundret.

Det er et paradoks som ikke kan vedvare at klimapolitikken bidrar til hugst på den nordlige halvkule og strever for å hindre hugst i sør. Når dette løses, gir lagringsbelønningen en skog som er eldre og tettere.

Som Holtsmark viser, lagrer slik skog mer karbon gjennom livssyklusen, selv om den høstes. Også langtlevende skogprodukter, som hvitmalte hus her i Bergen, skal belønnes for sin lagringsfunksjon.

Velsignelse 3: Eldre og tettere er bedre og vakrere

Etter noen tiår med skogskjøtsel for planker og lagring vil skogen gi lette Ole Brumm-valg: den både lagrer mer og gir mer og bedre planker og brensel. Slik skog gir ventelig også bedre rom for artsvern og friluftsliv, siden hugstfrekvensen er en del av verneutfordringen.

I rike land har vi nå klimamessig betydelig tilvekst i skogen: en sjettedel av årlige utslipp i USA suges opp, og en tredel i Norge. Dette skjer uten klimapolitiske stimuli, og kan økes kraftig. Resten av verden vil komme etter dersom produktivitetsøkningen i landbruket og urbanisering fortsetter.