Bratt læringskurve

I fjor fikk SFFS NHHs arbeidsmiljøpris. Torsdag møtte de veggen.

12.11.2010 - Tekst: Hallvard Lyssand Foto: SFFS

Hvert år siden 2005 har NHH delt ut en pris til noen som har gjort en ekstraordinær innsats for arbeidsmiljøet ved høyskolen. I tillegg til heder, ære, blomster og diplom får vinnerne inntil kr 20.000.

I 2009 vant Senter for fysisk fostring ved Samfunn (SFFS). SFFS samler ca. en fjerdedel av Institutt for samfunnsøkonomis ansatte til fast ukentlig fysisk aktivitet.

Mot nye høyder

Tidligere har SFFS blant annet drevet fellestreninger frem mot kløpet "Stoltzekleiven opp," men torsdag var det klart for brattere utfordringer.

Med finansiering fra arbeidsmiljøprispengene leide SFFS torsdag klatrefasilitetene i Lehmkuhlhallen til sitt eget SFFS Summit.

- Det var utrolig gøy og folk var kjempetøffe. Det er tross alt 14-15 meter på det høyeste, men samtlige kom seg helt til topps via ulike ruter, rapporterer kontorsjef Trude Gudmundset dagen etter møtet med veggen.

Bortsett fra professor Bjørn Basberg var samtlige deltakere debutanter, og Gudmundset kan rapportere at de fleste kjenner klatredebuten godt i underarmene dagen derpå.

Hun nøler likevel ikke med å anbefale klatring.

- Vi prøver å gjøre noe alle kan være med på og like uavhengig av fysisk form, sier Gudmundset, og legger til at både Stoltzekleiven og klatring er aktiviteter der en kan konkurrere med seg selv.

- Så her kunne altså sylferske stipendiater "ustraffet" klatre høyere enn professorer og instituttledere?

- Vel. Ikke uten at professorene prøvde på nytt i alle fall. Det jo kompetitive folk dette her, og det var ikke nok å være ti centimeter fra toppen. Man måtte helt opp og slå i takbjelken for å få godkjent, ler Gudmundset, og retter en ekstra takk til Bjørn Basbergs erfarne klatrevenner, som var med og sikret.

SFFS og instruktører samlet og klatreklare.

Utstyr får deg ikke til toppen, men det kan hjelpe. Maja Dame og Lars Mathiesen spenner på seg klatresko....

...og går i klinsj med veggen.