Artikkel om utvikling av rettferdighetssans ga plass i Science

Vår oppfatning av ulikhet og hva som er rettferdig fordeling utvikler seg dramatisk i ungdomsårene. En artikkel om utvikling av rettferdighetssans og moralsk atferd har gitt fire forskere ved NHH spalteplass i Science, et av verdens mest prestisjetunge tidsskrift. English version

28.05.2010 - Sigrid Folkestad

- Spørsmålet om hvordan moralske vurderinger påvirker individers atferd er et av de mest sentrale forskningstemaene innenfor samfunnsvitenskapen. Vår studie er et bidrag til dette forskningsområdet, sier professor Bertil Tungodden.

Professor Bertil Tungodden.

Artikkelen "Fairness and the Development of Inequality Acceptance" er skrevet av postdoktor Ingvild Almås, professor Alexander W. Cappelen, førsteamanuensis Erik Ø. Sørensen og professor Bertil Tungodden, alle fra Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH. De er den første helnorske samfunnsvitenskaplige forskningsgruppe som har publisert i Science.

Forskerne fra NHH har gjennomført eksperimenter som bidrar til å forklare hva som påvirker individers syn på rettferdighet og da særlig hvordan oppfatninger om hva som er akseptable former for ulikhet utvikler seg i ungdomsårene.

Moral påvirker atferd

Professor Alexander Cappelen.

Utgangspunktet for artikkelen er nyere forskning som har studert hvordan moralske vurderinger påvirker folks atferd.

- Mange mennesker gjør en avveining mellom hva som er i deres egeninteresse og hva de oppfatter som moralsk riktig. Dette gjelder ikke minst i situasjoner hvor man skal fordele ressurser. Hvor mye folk har bidratt til å skape ressursene samfunnet har til rådighet er ofte avgjørende i hva de oppfatter som en rettferdig fordeling, sier Alexander W. Cappelen.

Det er stor spredning blant folk både i hvor stor vekt folk legger på rettferdighetsbetraktninger og i hva de oppfatter som moralske legitime argumenter i en fordelingsdebatt.

- Våre studier, inkludert artikkelen i Science, viser klart at de fleste ikke er av den oppfatning at alle ulikheter er urettferdige, men tvert imot finner at ulikheter som reflekterer ulike bidrag i en produksjonsprosess kan rettferdiggjøres moralsk.

Artikkelen fokuserer på utviklingen av to sentrale trekk ved voksnes fordelingsadferd: at de skiller mellom prestasjoner og flaks når de vurderer om noe er rettferdig, og at de tar effektivitetshensyn med i betraktningen.

Postdoktor Ingvild Almås.

For å studere dette, har forskerne utført et computerbasert eksperiment med to versjoner av diktatorspillet.

I det tradisjonelle diktatorspillet blir deltakerne koplet sammen to og to via datamaskiner. Hvert par får tildelt et pengebeløp, og en av deltakerne må bestemme hvordan pengene skal fordeles mellom dem. Dette diktatorspillet forteller ikke så mye om hva som er folks rettferdighetsideal, fordi deltakerne deler penger som ingen av dem har tjent.

- For å studere hva folk oppfatter som rettferdig i mer realistiske situasjoner, valgte vi å introdusere en produksjonsfase i forkant av fordelingsfasen i eksperimentet, slik at deltakerne delte penger som de hadde tjent gjennom arbeid, sier Cappelen.

Hvor mye deltakerne tjente, avhang både av hvor mye de produserte og av hvorvidt de tilfeldig fikk tildelt en høy eller lav pris. De introduserte også effektivitetsbetraktninger, ved at summen av penger som de to deltakerne i et par mottok, kunne avhenge av hvordan pengene ble fordelt.

Ungdomstid

Førsteamanuensis Erik Ø. Sørensen.

- Studien viser klart at folks oppfatninger av hva som er moralsk akseptabel ulikhet utvikler seg dramatisk i ungdomsårene. Forskerne fant imidlertid at det ikke var noen endring i hvor stor vekt de la på rettferdighetsbetraktninger i forhold til egeninteresse. Elevene ble med andre ord verken mer eller mindre egoistiske.

NHH-forskerne skiller mellom tre ulike typer tre rettferdighetssyn i situasjoner hvor penger er tjent som et resultat av både arbeidsinnsats og flaks: et streng egalitært syn, som oppfatter enhver ulikhet som uakseptabel, et meritokratisk syn, hvor ulikheter som skyldes forskjeller i arbeidsinnsats oppfattes som akseptable, og et libertariansk syn hvor alle ulikheter, også de som skyldes flaks, oppfattes som akseptable.

- Vi fant slående forskjeller i oppslutningen om ulike rettferdighetssyn mellom aldersgruppene. Det store flertallet av elever i femte klasse var strengt egalitære, og oppsiktsvekkende nok var det nesten ingen meritokrater på dette klassetrinnet. I kontrast til dette, var meritokratisme den dominerende posisjonen senere i tenårene, og andelen strengt egalitære falt tilsvarende.

Forskerne fant også at effektivitetsbetraktninger får økt betydning i løpet av ungdomstiden, men denne utviklingen kommer senere og er sterkere for gutter enn for jenter.

Disse funnene er nye bidrag til litteraturen om barns utvikling, mener Cappelen. En bedre forståelse av når moralske preferanser utvikler seg, og forskjeller i rettferdighetssyn på ulike alderstrinn, er av viktig for en rekke spørsmål, mener Cappelen. Ikke minst er det av betydning for arbeid rettet mot barn, inkludert utdanning og fritidsaktiviteter.

Biologi eller miljø?

- Våre funn peker i retning av at både biologi og miljø er viktig. Nyere neurobiologisk forskning viser at hjernen vår utvikler seg i hele ungdomstiden, mens man tidligere tenkte at det meste skjedde i barneårene. Vi ser at kognitiv modning er av betydning for utviklingen av moralske preferanser i ungdomstiden.

Studien peker også i retning av at miljøpåvirkning også er viktig for å forklare moralsk utvikling hos barn og ungdom. I løpet av ungdomsårene blir barn i økende grad introdusert til en meritokratisk kultur: de begynner å få karakterer, de går fra barneidrett til topping av lag, de får lov til å ta betalt arbeid, osv. Det er rimelig å tenke seg at dette gjør at de også i økende grad oppfatter ulikheter som skyldes individuelle prestasjoner som akseptable.

- Det er viktig å understreke at dette ikke er ting vi påviser i Science-artikkelen, men kun våre tolkninger av de dataene vi rapporterer. Dette er utrolig viktige spørsmål, fordi det berører samspillet mellom institusjoner og individers preferanser, sier Alexander Cappelen avslutningsvis.

Saken er hentet fra førstkommende utgave av NHH Bulletin.

Hør podcast med Bertil Tungodden på sciencemag.org

Les forhåndsomtale av saken på sciencemag.org

Les intervju med Ingvild Almås på www.livescience.com