Mindre bekymret for eldrebølgen

I år blir det store 1943-kullet pensjonert. Eldrebølgen er på vei, og mange frykter at veksten i offentlig sektor vil true sysselsetting og produktivitet i privat næringsliv. En doktoravhandling som nylig er avlagt ved NHH viser at eldrebølgen kanskje kan være en fordel for privat sektor.

30.06.2010 - Sigrid Folkestad

Eva Benedicte D. Norman disputerte nylig for doktorgraden ved NHH med avhandlingen «Essays on agglomerations and economic policy».

Hun mener næringslivet må se mulighetene som ligger i de endringene i arbeidsstyrken som er på vei.

Lavt utdannede til offentlig sektor

- Generelt kan jeg si at næringslivet kanskje ikke trenger å frykte veksten i offentlig sektor så mye som de gjør. Mange er bekymret på grunn av eldrebølgen, men jeg viser i min avhandling at privat sektor som følge av at de beholder en relativt stor andel høyt utdannede arbeidstakere faktisk vil få økt produktivitet som følge av endringen i arbeidstilbudet de står overfor.

Dermed trenger ikke private næringslivsaktører innen kunnskapsintensiv industri å være så redde for sysselsetting og produktivitet i privat sektor, mener Norman. Snarere tvert imot.

Norman har i sin doktoravhandling studert hvordan ulike politiske virkemidler som brukes for å tiltrekke seg næringsklynger får konsekvenser for næringsstruktur, produktivitet, lønn, kapitalavkastning og bosetting.

Avhandlingen er delt i tre essays. I essayet «Public goods production and private sector productivity» ser hun på hvilke konsekvenser økningen i andel sysselsatte i offentlig sektor får for industriutvikling og næringsklynger.

Svekke industrien?

- Det hevdes ofte at den kommende eldrebølgen vil svekke industriens konkurranseevne blant annet fordi tilgangen til arbeidskraft for privat industri vil synke dramatisk, ettersom offentlig sysselsetting øker, sier Norman.

Beregninger viser at sysselsettingen innen offentlig pleie og omsorg vil mer enn dobles mellom 2020 og 2060 på grunn av den kraftige økningen i antall eldre personer. Mens andelen eldre vokser kraftig, og fører til større behov for ansatte i den offentlige omsorgssektoren, krymper den norske arbeidsstokken.

I løpet av de siste ti årene har antall yrkesaktive per pensjonist økt. Nå er det snart slutt på de gode tidene, for i år blir kullet fra 1943 pensjonert, og det er et stort kull. I løpet av 2010 vil vi få en betydelig reduksjon i antall yrkesaktive per pensjonist, en utvikling som bare vil akselerere de neste tiårene.

- Vi får en økt andel av personer med lav utdannelse blant arbeidsstyrken som jobber i offentlig sektor. Når eldrebølgen slår inn for fullt trengs det flere folk innen pleie- og omsorgsyrkene, men ikke nødvendigvis personer med høy spesialkompetanse som leger, spesialsykepleiere og liknende. Konsekvensene blir at det offentlige trekker ut lavt utdannet arbeidskraft, mens privat sektor vil beholde en relativt stor andel høyt utdannede arbeidstakere.

Styrke for næringslivet

- Vi får en omstrukturering i privat sektor. En større kunnskapsindustri vil vokse på bekostning av annen industri, og produktiviteten vil øke fordi det ofte er såkalte eksterne skalafordeler innen kunnskapskrevende industri. Disse gir opphav til klyngegevinster - produktiviteten øker med størrelsen på sektoren og produksjonsvolumet. På denne måten vil en større kunnskapsintensiv industri føre til økt produktivitet i økonomien som helhet, påpeker Norman.

- Vil eldrebølgen tvert imot kunne være en fordel for privat sektor?

- Kanskje. Og den type politikk som går ut at å etablere kunnskapsintensive offentlige arbeidsplasser med det formål å tiltrekke seg kunnskapsintensiv privat industri, er forfeilet politikk - da vil det motsatte skje. Offentlig sektor vil trekke til seg en relativ stor andel høyt utdannet arbeidskraft, mens de lavt utdannede vil bli værende i privat næringsliv. Da får vi en omstrukturering i privat næringsliv i motsatt retning.

Statlige tilsyn

Eva Benedicte D. Norman disputerte for doktorgraden ved NHH 25. mai i år.

Foto: Hallvard Lyssand

- Så tankegangen om å bruke det offentlige til å stimulere det private virker ikke på denne måten?

- Nei, kanskje tvert imot, kommenterer hun.

- Det er også forklaringen på hvorfor etablering av statlige tilsyn ikke nødvendigvis vil styrke næringslivet i regionen?

- De er veldig kunnskapsintensive. En trodde kanskje at nettopp dette ville styrke etablering av kunnskapsintensive private arbeidsplasser. Jeg sier at det kanskje virker mot sin hensikt.

- Du har skrevet ett av essayene sammen med Victor D. Norman, din far. Er dere uenige om virkningene av å flytte statlige tilsyn?

- Han må jo bøye seg for faglige argumenter. Så nei, vi er ikke uenige.

Race mot bunnen

Eva Benedicte Norman skrev essayet «Agglomeration, tax competition and local public goods supply» sammen med professor Norman.

Der ser de på sammenhenger mellom klynger, skattekonkurranse og det lokale offentlige tjenestetilbudet. Her stiller forskerne spørsmål ved avveiningene bak spørsmålet om hvorvidt fritt lokalt skattøre vil føre til et såkalt «race to the bottom» med tanke på skattenivåer.

- Det er ikke opplagt hva fritt skatteøre fører til. Mange har hevdet at det vil føre til skattekonkurranse mellom kommunene, fordi de underbyr hverandre. Er det snakk om land, har man sett for seg at de setter lavere skattesatser for å tiltrekke seg flere innbyggere og mer næringsvirksomhet.

Dette ville kunne føre til en konkurranse om laveste skatt, og dermed får du et kappløp mot bunnen, der skattenivåene til slutt blir svært lave over alt. Som konsekvens får du også et lavt nivå på det lokale offentlige tjenestetilbudet.

Norman viser at det nødvendigvis ikke er tilfelle. Det kommer for det første an på hvor mobile innbyggerne og bedriftene er, og for det andre, hvilke avveininger de gjør mellom betaling av skatt og det de får igjen av offentlig tjenester. Denne avveiningen har ikke vær så mye påpaktet i litteraturen, sier Norman.

Skattevillige

- En har sett på skattedelen, men en får jo noe igjen når en betaler skatt, sier forskeren.

- I Norge er synet på velferdsstaten grunnfestet, og de fleste er villige til å betale skatt fordi de ser at de får noe igjen?

- Ja, og i tillegg er mobiliteten liten. Tilsvarende gjelder i Europa generelt; språkbarrierer gjør at en så ikke flytter så lett. Det kan være litt av en overgang å flytte fra Norge til Hellas eller et av de tidligere østblokklandene. Dette i motsetning til i USA. En trenger ikke tenke på språk, og kulturelt sett er det ikke så stor forskjell mellom statene. Jeg viser at i at man i et europeisk case ikke vil få et race mot bunnen, men at man i et amerikansk case vil få det, avslutter Eva Benedicte Norman.

I det siste av tre essay skriver Norman om desentraliseringens pris, «The price of decentralisation». Dette temaet er knyttet til spørsmålet om bærekraften av klyngebaserte regioner. Dette skal Eva Benedicte Norman utvikle videre, når hun nå fortsetter som forsker ved SNF.

Saken er hentet fra NHH Bulletin nr. 2, 2010