Vil opprette forskningsprogram innen bedriftsøkonomi

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) foreslår å etablere et nytt forskningsprogram innen bedriftsøkonomi. Målet er å gi fagområdet et forskningsmessig løft, noe som i neste omgang vil komme både forskningsbasert utdanning og beslutningstakere i næringsliv, forvaltning og politikk til gode.

07.01.2010 - Hallvard Lyssand

- Forskning innen bedriftsøkonomi har stor samfunnsmessig betydning, Norge har mange gode forskere på feltet, studiepoengproduksjonen er høy og fagområdet er i stadig vekst.

- Likevel har fagområdet tradisjonelt vært lite synlig på forskningsarenaen. Den samlede forskningsaktiviteten på landsbasis har vært for lav, det fins ingen forskningsprogrammer på området, og forskningsaktiviteten blir ikke vurdert som stor nok til at Norges Forskningsråd vil evaluere fagområdet, sier NRØA-leder, førsteamanuensis og dekan for masterutdanningen ved NHH, Iver Bragelien.

NRØAs mål er å styrke så vel forskning, som forskningsbasert utdanning innen fagfeltet bedriftsøkonomi ved å opprette et nytt forskningsprogram.

Bredt 10-årig program

Rådet har utarbeidet et notat som er oversendt Norges Forskningsråd, og som vil danne grunnlaget for diskusjoner med mulige samarbeidspartnere, som Nærings- og handelsdepartementet, NHO og HSH.

I notatet blir det foreslått å opprette et 10-årig program underlagt forskningsrådet, og med en økonomisk ramme på 25-30 mill. kroner per år.

Selve finansieringen mener NRØA kan baseres på en kombinasjon av bidrag fra forskningsrådet, ulike departementer, næringslivsorganisasjoner og større bedrifter.

Flere effekter

Ønsket er å kunne gi støtte i stor bredde innen fagområdet - fra finansiering av doktorgrads- og postdoktorstipend, til bidrag til enkeltprosjekt, støtte til forskningsopphold og konferanser med mer.

Bragelien peker på flere effekter av mer og bedre forskning innen bedriftsøkonomi.

- For det første vil de som underviser på fagområdet bli bedre i stand til å formidle oppdatert kunnskap til studenter og andre, sier han.

- Samtidig vil flere forskere kvalifisere seg til å undervise på området. Det er svært viktig med tanke på at stadig flere søker seg til økonomisk-administrative utdanninger, legger han til.

I følge NRØAs tall står disse utdanningene allerede for ti prosent av den totale studiepoengproduksjonen, og fra 2006 til 2009 har søkningen økt med 17 prosent.

Samfunnsnyttig

Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) har tatt initiativ til et nytt forskningsprogram innen bedriftsøkonomi. Torsdag presenterer NRØA-leder og dekan for masterutdanningen ved NHH, Iver Bragelien initiativet for deltakerne på FIBE-konferansen.

NRØA tror også på positive ringvirkninger utenfor forsknings- og utdanningsinstitusjonene.

- Siden en stor del av forskningen i bedriftsøkonomi i sin natur er anvendt og næringsrettet, vil den økte satsingen bidra til et bedre beslutningsgrunnlag i norsk næringsliv, sier Bragelien.

- Mye av forskningen vil dessuten være relevant for offentlig forvaltning og andre organisasjoner, understreker han.

Bærekraft og det uforutsette

Ut fra NRØAs forslag skal forskningsprogrammet ha spesifikke satsingsområder som prioriteres ved tildeling.

Disse kan variere over tid, men i utgangspunktet er ønsket å fokusere på to høyst aktuelle utfordringer:

Hvordan analysere og håndtere uforutsette hendelser, som for eksempel finanskrisen?

Hvordan få til bærekraftig utvikling, for eksempel i lys av klimakrisen?

- Begge disse temaene kan definitivt studeres fra svært ulike fagtradisjoner innen bedriftsøkonomi, heter det i NRØA-notatet.

- Forskning på områdene vil gi ikke bare gi bedre verdiskaping og mer effektiv drift i private og offentlig virksomheter, det vil også gi et bedre samfunn å leve i for norske borgere - med høyere velferd, sier Bragelien.

- Jo bedre norske virksomheter er til å møte kriser og utnytte de mulighetene som disse gir, jo mindre arbeidsledighet, jo mer interessante arbeidsoppgaver og jo bedre økonomisk situasjon vil arbeidstakerne oppleve. Dermed blir samfunnet generelt tryggere å bo i, fordi den generelle usikkerheten reduseres for den enkelte, samtidig som konsekvensene av de endringene som må gjøres oppleves som mindre dramatiske, tilføyer han.

Sterk kjerne, ny motor

- Selv om omfanget av forskning totalt sett burde ha vært større, er det viktige å understreke at vi tross alt har en sterk forskningsmessig kjerne å bygge videre på i bedriftsøkonomi, sier Bragelien.

- Vi har flere sterke fagmiljø med gode internasjonale nettverk som publiserer i topp internasjonale journaler, og som lenge har bidratt med svært viktig kunnskap innen alt fra eierskap, finans, strategi, regnskap og revisjon til etikk og skatteadferd.

- Vi har et godt nettverk blant fagmiljøene i Norge, blant annet representert ved NRØA, vi har den årlige fagkonferansen i bedriftsøkonomiske emner (FIBE) og vi har fått den nye nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi som startet opp i januar 2009 med NHH som vertsinstitusjon, påpeker han, og avslutter:

- Forskerskolen vil være en viktig motor for å øke volumet og kvaliteten på doktorgradsprogrammene i bedriftsøkonomi. Forskningsprogrammet som NRØA nå tar initiativ til vil være en komplementær motor, som utfyller forskerskolen på de områdene der denne ikke vil kunne være aktiv eller kunne gi økonomisk støtte.