- Ikke krav om stemplingsur

Riksrevisjonen har pålagt universiteter og høyskoler å dokumentere ansattes overtidsarbeid for å kunne utbetale statlige midler. Men det betyr ikke at det skal innføres stemplingsur, heter det i en pressemelding fra Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.

22.01.2010 - Red.

Riksrevisjonens pålegg til universiteter og høyskoler om å dokumentere ansattes overtidsarbeid for å kunne utbetale statlige midler innebærer i følge statsråden ikke at det skal innføres andre eller strengere regler i universitets- eller høyskolesektoren enn i resten av staten

"Det er så enkelt som at heller ikke ansatte i universitets- og høyskolesektoren kan få utbetalt overtidsgodtgjøring uten at det formelle grunnlaget for dette er tilstede," skriver Aasland, og konstaterer at KD har en forpliktelse til å bidra til at universitetene og høyskolene følger kravene fra Riksrevisjonen.

"Kunnskapsdepartementet ønsker ikke å blande seg opp i hvordan dette gjøres i praksis - og det fysiske stemplingsuret har ingenting å gjøre på en moderne kunnskapsarbeidsplass," heter det.

I følge pressemeldingen må man gå noen år tilbake i tid for å forstå kravet om registrering av overtid.

"Fram til 1. august 2007 kunne ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved statlige universiteter og høyskoler få utbetalt ordinær timelønn for avtalte ekstratimer til undervisning, også utover 100%-stilling," skriver Aasland , og fortsetter:

"Det var ikke stilt krav om registrering av arbeidstiden for utbetaling av såkalte "mertimer". Dette var hjemlet i en særavtale om lønns- og arbeidsvilkår for undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høgskolene.

Hvis vilkårene for utbetaling av overtid var tilstede, skulle det utbetales overtidsgodtgjøring. For å få utbetalt overtidsgodtgjøring var det krav om at den ordinære arbeidstiden var registrert.

Særavtalen falt bort 1. august 2007 og etter det tidspunktet var det ikke lenger mulig å utbetale ordinær timelønn for avtalte "mertimer" utover fulltidsstilling.

Det ordinære regelverket for ansatte i staten vedrørende utbetaling av overtid og beregning av arbeidstid ble gjort fullt ut gjeldende også for ansatte i undervisnings- og forskerstillinger ved universitetene og høyskolene," skriver Aasland.

Hun slår fast at det må kreves dokumentasjon av grunnlaget for utbetalinger av statlige midler, og at dette også må gjelde for overtidsgodtgjøring.

"Det er ikke urimelig at reglene i arbeidslivet ellers også skal gjelde for universiteter og høyskoler," skriver Aasland, og avslutter ved å peke på at hovedavtale, arbeidsmiljøloven, tjenestemannsloven og UH-loven er en rik verktøykasse når man skal skape et godt forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.