Master og armlengde

Innlegg: Vi trenger større avstand mellom energiinteresser og offentlige beslutninger, skriver NHH-professor Gunnar S. Eskeland og SNF-forsker Christian Andersen i et innlegg publisert i Dagens Næringsliv 19. august 2010.

19.08.2010 - Gunnar S. Eskeland og Christian Andersen

En helomvending er aldri noe vakkert syn. Man får en bedringsmulighet i enkeltsaken. Men man får også mer kostbar interessekamp og en svekket stat, hvis man ikke styrker prosesser og institusjoner.

Miljøøkonomi: Fra et miljøøkonomisk standpunkt er spørsmålet greit, og ubesvart. Det er ikke særlig dramatisk å strekke ledninger i luften. Den viktigste effekten er visuell, og den er reverserbar.

Det ubesvarte spørsmålet er om nordmenn og turister nå er rike nok og interesserte nok til ikke å ville ha master og ledninger i synsfeltet. Det har de ikke vært: Norske kraftinteresser har i et århundre bygget omtrent det de ønsket seg av overføringslinjer.

Det er et politisk og institusjonelt spørsmål hva vi skal unngå av miljøødeleggelser: det vil være vinnere og tapere, statsmakt kan og vil brukes. Hvis Hardanger hadde vært en suveren stat ville linjen kreve en betydelig pengeoverføring fra det tenkte Austlandet. Mye annet ville da vært annerledes.

Men det politiske spørsmålet kan gis innspill fra akademisk analyse. Professor Ståle Navrud, miljøøkonom ved UMB, har arbeidet med slike prioriteringsspørsmål en mannsalder. Han sier ifølge DN at vi har nok undersøkelser og høy nok betalingsvilje i Norge til å unngå Hardangermastene.

En gjennomgang ved SNF av analysen bak konsesjonssøknaden viser forståelse for at mange konsekvenser ikke prissettes, men er kritisk til at man ikke har presentert alternativer - trasévalg og sjøkabel, eksempelvis - på en sammenlignbar måte. Kvalitetssikringsprosessen, med forbedret metodikk for offentlig investeringsanalyse kom dessverre ikke til anvendelse i saksbehandlingen ved nettforsterkning for Bergensområdet.

Institusjoner og armlengdes avstand er viktig. At politiske myndigheter ikke har avkrevd Statnett og NVE en klar presentasjon av alternativer kan synes som et mysterium.

Det kan se ut som at Olje- og energidepartementet har akseptert at dette ikke er et spørsmål om penger, at det er noe vi må ha, at det ikke finnes alternativer, og at det haster.

I så fall har våre sentrale myndigheter latt seg diktere av de interessene de er satt til å styre. Da har vi ikke bygget tilstrekkelig distanse til sektorinteressene. Utfordringen med at regulerende myndigheter kommer for nær, og «fanges av de regulerte» (såkalt regulatory capture) er velkjent i økonomi og statsvitenskap.

Etter syttitallets Mardøla- og Alta-aksjoner var ikke det politiske og institusjonelle landskapet helt det samme. Ikke engang staute kraftinteresser kan få alt øyet begjærer. Men bransjen ble neppe servil og underdanig. Det er fortsatt en viktig problemstilling om energisektoren - petroleum inkludert - står for nær hjertet i den norske statsmakten.

Dessverre var den viktigste endringen som fulgte heller politisk enn institusjonell. Markedsbevisste politikere fikk erfare at det kan koste dem dyrt om de ikke stiller krav til en sektor med betydelig - og velfortjent - respekt og støtte i Norge. Denne sårbarheten ser vi i sommerens monsterdebatt: all verdens argumenter kan brukes for å fremtvinge en snuoperasjon nettopp fordi politikerne ikke har hatt et godt grunnlag fra uavhengige faginstanser.

Innføringen av kvalitetssikringsregimet viser forøvrig at utfordringen ikke er begrenset til energisektoren.

Institusjonshistorisk har vi hatt konflikter om kraftutbygging i Norge, og disse har gitt oss prosedyrer med veiing av miljøkonsekvenser. Men disse prosedyrene har lagt mye ansvar i hendene til utbygger, Norges Vassdrags- og Energidirektorat og Olje- og Energi Departementet.

Det kan hende dette er tilstrekkelig til å gi armlengdes avstand og en balansert behandling. Men debatten og snuoperasjonen rundt Hardangermastene tyder på at tilliten til en slik avstand svikter.

Nå kan snuoperasjonen gi oss en bedre enkeltbeslutning; det får tiden vise. Om den også gir oss institusjonelt rammeverk som gir avstand, balanse og gjennomføringskraft, så har vi all grunn til å gratulere!