Fra lokalt monopol til global mobilitet

Fra et utgangspunkt som statlig monopolbedrift i et bitte lite marked har Telenor, på mindre enn 20 år, blitt Norges nest største selskap og en markant global aktør innen mobiltelefoni. Under NHH Forum fredag gav blant andre konsernsjef Jon Fredrik Baksaas et innblikk i prosessene som ligger bak veksten.

02.11.2009 - Hallvard Lyssand

For knappe 20 år siden var Telenor en statseid monopolbedrift som holdt seg trygt innenfor Norges grenser under navnet Televerket.

I dag er selskapet verdens sjette største mobiloperatør med 172 millioner abonnenter i 14 land og 40.000 ansatte, og er i gang med satsing i gigantmarkedet India.

Hva skjedde, hvordan skjedde det, og hvorfor var det mulig? Hvilke utfordringer har selskapet møtt på veien og hvilke utfordringer er i vente? Hvilken rolle spiller Telenor i land der de etablerer seg, og hvilken rolle spiller selskapet i norsk økonomi?

Disse og andre spørsmål var sentrale da NHH og Telenor med arrangerte NHH Forum 2009 fredag.

Felles forum

NHH Forum ble etablert i 2008 og er en møteplass og arena for aktiv diskusjon og kunnskapsutveksling mellom næringslivet og akademia.

Fellesarrangementet fredag er likevel langt fra første gang høyskolen og Telenor samarbeider. Tvert om går samarbeidet tilbake til begynnelsen av 1990-tallet.

Selskapet har finansiert en rekke forskningsprosjekter ved NHH, og samarbeidet har bidratt til at det er bygd et svært solid forskningsmiljø innen telekommunikasjon og medieøkonomi ved høyskolen.

Fra rasjonerte fastlinjer til mobilitet

I starten av samme tidsperiode, fra tidlig på -90-tallet, begynte Televerket å skifte ham.

Det var skiftet fra 140 år som statlig monopolbedrift til delprivatisert og børsnotert telekomgigant i global ekspansjon som var hovedtemaet for konsernsjef og NHH-alumnus Jan Fredrik Baksaas' foredrag under NHH Forum fredag.

Baksaas ble konsernsjef i 2002, men har vært i selskapet siden 1989. Dermed har han førstehåndskunnskap om utviklingen fra selskapet ble fristilt fra regjeringens styringsrett i 1992, ble aksjeselskap, skiftet navn (1995) og begynte en omstilling og etter hvert kraftig vekst.

- Mobilitet begynte å ta av for alvor i 1993, med håndholdte mobiltelefoner. Og Telenor kastet seg straks på bølgen, fastslo Baksaas.

Da mobilitet "tok av" i 1993, med håndholdte mobiltelefoner, var Telenor klare til å kaste seg på bølgen, fastslo konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

Ingen luksusvare

Selskapets satsning i utlandet begynte relativt umiddelbart med oppkjøp av eierposter i selskaper i Russland (1992 og 1994) og i Ungarn (1993).

- En del av grunnlaget for satsningen var en oppfatning om at mobiltelefonen ikke kom til å bli en luksusvare, men tvert om noe alle kom til å ha på sikt, fortalte Baksaas.

Ut fra en slik tankegang er det naturlig å lete etter posisjoner i fremvoksende markeder med mange mennesker. Telenor så mot Asia, og investerte i 1996 i selskapet Grameen Phone i Bangladesh, et land med ca. 156 mill. innbyggere (2009).

Baksaas kunne konstatere at Bangladesh har blitt viktig for konsernets vekst, og la til at enkelte i Telenor spådde at det ville gå den veien alt for 10 år siden.

Sterk vekst

I år 2000 ble Telenor børsnotert.

- Det var et viktig skritt for selskapet, men det skjedde midt i en svært tung periode på børsen, og jeg er glad for at politikere og aksjeeiere holdt ut og gjennomførte prosessen, sa Baksaas.

I år 2000 hadde Telenor 15 millioner kunder. Per tredje kvartal 2009 var tallet steget til 172 millioner kunder i 14 land i Europa og Asia, inkludert folkerike stater som Russland, Pakistan, Malaysia og altså Bangladesh.

Målt i antall abonnenter er Telenor planetens sjette største mobiloperatør.

- Det syns vi er ganske ok med tanke på at Telenor har et potensial på fire mill. abonnenter i hjemmemarkedet, konstaterte Baksaas, og minnet om at den største operatøren er China Mobile.

Telenor har allerede etablert seg i Pakistan, Bangladesh, Thailand og Malaysia, og er i gang med satsing i India gjennom selskapet Uninor.

A Connection to India

Kina er ikke et aktuelt marked for Telenor, bl.a. på grunn av reguleringer og konsesjonsforhold. Derimot er selskapet allerede på vei inn i verdens nest mest folkerike land: India.

Om India-satsingen lykkes, vil kundepotensialet til Telenor totalt være på 1,8 milliarder mennesker.

Baksaas understreket likevel at denne typen satsinger krever tunge investeringer før en tjener penger. Han la til at Telenor fikk kjenne resesjonen, blant annet ved at India-planene ble presentert midt i nedgangsperioden, men at tilliten er på vei tilbake og at pilene peker oppover.

Han underbygget påstanden med å minne om et resultat i tredje kvartal på 5,69 mrd kroner før skatt.

Advokatregninger

Telenors globale satsing har likevel ikke bare vært preget av solskinn.

Et eksempel er krangelen med russiske Alfagruppen om det russiske mobilselskapet VimpelCom og det ukrainske mobilselskapet Kryvistar.

Etter flere års krangel ble Telenor og Alfagruppens telekomselskap Altimo i oktober enige om å slå sammen eierandelene sine i VimpelCom og Kryvistar, og opprette et nytt selskap.

VimpelCom Ltd. blir registrert på Bermuda, får hovedkontor i Nederland via et holdingselskap og skal noteres på NYSE.

Kritikerne har bl.a. påpekt at Bermuda har et rykte som skatteparadis, og at heller ikke Nederland nødvendigvis sitter fremst i åpenhetsklassen.

- Russerne ville i utgangspunket til Kypros. Vi ville basere selskapet i USA. Det måtte et kompromiss til. Dette er en stor operasjon. Bare prøv å forestille dere advokatregningene, sa Baksaas.

Bråk i Bangladesh

Heller ikke Bangladesh-satsingen har vært smertefri. Telenor har for eksempel kranglet om kontrollen over mobilselskapet Grameen Phone med sin samarbeidspartner i etableringen av selskapet, fredsprisvinner Muhammad Yunus.

I 2008 ble det dessuten avslørt dødsfall som følge av dårlige arbeidsforhold og bruk av barnearbeid hos Grameen Phones underleverandører. Kritikken mot Telenor var massiv fra flere hold, og ble en kraftig vekker for selskapet.

- Bygger moderne samfunn

Under NHH Forum holdt konserndirektør og leder for kommunikasjon og samfunnsansvar i Telenor, Hilde M. Tonne, et eget foredrag om Telenors tiltak og utfordringer på feltet med tittelen Being a Responsible global company.

Konsernsjef Baksaas fokuserte dermed mindre på dette området, men fastslo at "codes of conduct" har kommet til etter hvert som Telenor har ekspandert, og at det har vært nødvendig.

Han påpekte videre at telekommunikasjonsselskap bidrar til å bygge moderne samfunn og bidrar til økonomisk vekst.

- Grameen Phone er den største private arbeidsgiveren i Bangladesh, det største selskapet på børsen og den største skattebetaleren. Relativt sett er selskapet langt viktigere for økonomien i Bangladesh enn Telenor er for økonomien i Norge, hevdet Baksaas.

Han avsluttet med å konstaterer at bransjen har opplevd fenomenal vekst på grunn av kundetilvekst, men at det ikke blir anledning til å slappe av i et marked der det må skapes nye tjenester kontinuerlig.

Professor Victor D. Norman er imponert over det Telenor har fått til, og mener at andre kan lære både av oppbyggingen av et stort kunnskapsmiljø og selskapets utenlandssatsing.

Kompetanse og kannibalisme

NHH-professor Victor D. Norman konstaterte i sin kommentar at han er imponert over endringene og veksten Telenor har fått til, inkludert satsingen i India, uavhengig av hvordan den faktisk ender.

Norman begynte med å stille spørsmålet "kan økonomisk teori forklare utviklingen til Telenor?"

- De som studerte selskapet for 20 år siden ville neppe ha trodd at det ville gå som det har gått. Selskapet hadde gode ingeniører, men manglet både kunderelasjoner og global erfaring, sa Norman.

Han pekte på selskapets vilje til å "kannibalisere" på sin eksisterende virksomhet som en sentral faktor for utviklingen.

- Fasttelefonlinjene i Norge var relativt få, trafikkvolumet var lite og tjenestespekteret var smalt. I forhold til selskap i andre land hadde Telenor liten grunn til å kjempe for å forsvare gamle systemer, og samtidig hadde de solid teknisk kompetanse. Dermed kunne selskapet komme i gang tidlig og kompetent med endringer, sa Norman.

Professoren hevdet at strategien til Telenor er som hentet fra en lærebok i "new New International Economics," og at selskapets utvikling var vanskelig å forutse, men lett å forstå i retrospekt.

Viktig?

- Er så Telenor viktig for verden? Ja, svært viktig. Viktigere enn alle andre norske grep for å skape utvikling, svarte Norman på sitt eget spørsmål.

- Telenor går inn i fremvoksende markeder og bygger infrastruktur. Utviklingsland trenger ikke å ta alle stegene vi har tatt på veien mot økonomisk utvikling. De kan hoppe rett fra det som i en del tilfeller er steinladeren til moderne tid. I en slik sammenheng er Telenors bidrag viktig, sa Norman.

- Det er ikke derfor selskapet gjør det, men det er viktig likevel, la han til.

Norman fastslo videre at Telenors globale strategi og satsing på oppbygging av et stort kunnskapsmiljø kan være verd å studere for et land som både har mange penger som må investeres i utlandet, og som trenger å etablere en kunnskapsøkonomi.

I norsk målestokk er Telenorkonsernet allerede svært stort. Kan det faktisk bli for stort for norsk økonomi?

Norman ville ikke se helt bort fra muligheten dersom konsentrasjonen av investeringer blir for stor, og pekte på eksempel som Nokia og de islandske bankene.

Da mobilitet "tok av" i 1993, med håndholdte mobiltelefoner, var Telenor klare til å kaste seg på bølgen, fastslo konsernsjef Jon Fredrik Baksaas.

Om Telenors India-satsing blir vellykket vil selskapet totalt ha et kundepotensial på 1,8 milliarder mennesker.

Professor Karin S. Thorburn fra institutt for foretaksøkonomi konstaterte at det kan være vanskelig å finne balansen mellom corporate governance, altså maksimering av et selskaps verdi på vegner av eierne, og samfunnsansvar. Hun har blant annet utført studier som viser at amerikanske selskaper som varslet om markante kutt i utslipp av drivhusgasser også opplevde markante fall i aksjeverdiene.

Professor Victor D. Norman er imponert over det Telenor har fått til, og mener at andre kan lære både av oppbyggingen av et stort kunnskapsmiljø og selskapets utenlandssatsing.

Sjefen for Telenor Norge, Ragnar Kårhus, fortalte om selskapets omlegging til en mindre budsjettstyrt forretningsmodell.

Konserndirektør Hilde M. Tonne fastslo at corporate responsibility kan være et konkurransefortrinn. Samtidig påpekte hun at det er vesentlig at selskapet blir en del av landene der de involverer seg og forstår markeder og samfunnsforhold. Mens de skandinaviske landene er blant de beste i klassen på Transparency Internationals korrupsjonsoversikt, deler for eksempel Russland og Bangladesh 147. plassen. Dermed er det knapt noen overraskelse at utfordringene ved å drive forretninger blir ulike.

Aula-delen av NHH Forum ble avsluttet med en debattrunde mellom foredragsholderne, og det ble åpnet for spørsmål fra salen.