-Forskning, en gullkantet investering

Sist onsdag ble NHHs forskningsprogram Krise, omstilling og vekst presentert for inviterte gjester og presse på Oslo Plaza. Gjennom innlegg fra både forskere og næringslivsledere ble forskningsprogrammets aktualitet fremhevet og debattert.

23.11.2009 - Karen Valsø

Konferansen ble åpnet av nærings- og handelsminister Trond Giske. Han siterte blant annet professor og nobelprisvinner Paul Krugman på at finanskrisen også var en vitenskapskrise i den forstand at vi ikke tidlig nok så krisen som kom.

- Vi trenger samfunnsdebatt og analyseapparat. Den mest gullkantede investeringen er utdanning og forskning, sa Giske.

Giske konkluderte med at det er kunnskap vi trenger for å komme videre etter krisen.

Han var derfor ikke i tvil da professor Victor D. Norman fra NHH i sommer ba om finansiering av forprosjektene til Krise, omstilling og vekst.

Krisekonsekvenser

- Det er tid for endring i den norske industrien og det må skje nå, sa professor Karen Helene Ulltveit-Moe fra Universitetet i Oslo.

Ulltveit-Moe og førsteamanuensis Lasse Lien fra NHH, tok i sine innlegg for seg krisens konsekvenser for norske bedrifter og industri.

Ulltveit-Moe påpekte at norsk industri er sterkt preget av finanskrisen. Hun skisserte tre alternativer for industriens fremtid. Den siste og beste i følge Ulltveit-Moe er å la krisen virke, slik at det blir en såkalt avskalling.

Også Lasse Lien la vekt på at krisen kan gi en positiv seleksjon blant bedrifter. Men det avgjørende i følge Lien var at seleksjon ut i fra lønnsomhet er bra, mens seleksjon på tapssannsynlighet ikke gir en like god utsortering av hvilke bedrifter som bør overleve.

Blant de andre innlederne var professor Øystein Thøgersen fra NHH og sjeføkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen, som begge var optimister. De karakteriserte krisen som over.

Professor Richard Baldwin fra The Graduate Institute i Genève, Chief Executive Angela Knight fra British Bankers' Association og professor Kjell G. Nyborg fra NHH kom med innspill på verdensøkonomien og spesielt likviditetsproblematikk.

Spørsmålene før spørsmålene

Professor Guttorm Schjelderup

- Er handlingsregelen bærekraftig? Gir investeringsstrategien vi har valgt sikker avkastning? Er allokeringsmekanismene for arbeid og kapital gode nok? spurte Norman da han innledet presentasjonen av selve forskningsprogrammet.

- Men før vi kan svare på disse spørsmålene må vi finne svar på bakenforliggende spørsmål, tilføyet han. Det er disse spørsmålene som forskingsprogrammet tar sikte på å besvare.

Professor Guttorm Schjelderup fra NHH skisserte opp hvordan programmet er tenkt delt opp i to hoveddeler; verden og Norge. For den norske delen vil undertitler som produksjon, omstilling og styring stå sentralt.

-Tar livet til vurdering

Haaland, Andreassen, Holmøy, Clemet, Leirstein

Konferansen ble avsluttet med paneldebatt om «Ansvarlig forvaltning av den norske nasjonalformuen».

Rektor ved NHH Jan I. Haaland utfordret deltakerne i debatten til å kommentere på blant annet handlingsregelens funksjon, den statlige investeringsstrategien og Norman og Schjelderup sine presentasjoner av forskningsprogrammet.

- Her tar man livet opp til vurdering, sa sjefsøkonom i First Securities Harald Magnus Andreassen spøkefullt. Han var usikker på om programmet burde ta for seg alle de presenterte spørsmålene, men stilte seg positiv til videre finansiering.

SSB-forsker Erling Holmøy mente derimot at vi allerede vet mye om hva som utgjør grunnproblemene i både uføre- og skolepolitikken.

- Det er et ideologisk problem rundt hvilke tiltak som skaper suksess, sa Holmøy.

Handlingsregelen bærekraftig eller ei?

Uenighet rundt handlingsregelen ble også debattert. Frps Ulf Leirstein fra Stortingets Finanskomité mente regelen aldri har blitt fulgt og derfor bør avskaffes.

- I stedet trenger vi en budsjettreform, sa han.

- Handlingsregelen har ført til at det blir større fokus på hvor mye penger vi kan bruke, i stedet for hva vi skal bruke dem på og hva vi får ut av det, sa leder for tankesmien Civita, Kristin Clemet.

Clement mente det har resultert i et brudd mellom bevilgning og skattebetaler. Hun påpekte at regelen ikke har blitt fulgt på innhold i den forstand at pengebruken kan sies å gi vekstfremmende tiltak.

Det kom også kommentarer fra salen ved adm.dir i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH) Arne Skauge, som mente det er tabuer på områder som yrkesdeltakelse, distrikts- og forskningspolitikk som hindrer politikerne i å finne frem til gode løsninger.

Les også saken Optimisme på Høstkonferansen på Paraplyen