Diskuterer det ekstreme
Hvorfor inntreffer ekstreme hendelser? Hvilke grep blir tatt for å takle den pågående og definitivt ekstreme krisen? Kan forskere undersøke tidligere ekstreme hendelser og lære hvordan slike kan takles i fremtiden? Både teoretiske og praktisk-politiske spørsmål står på agendaen når The Second Annual Conference on Extreme Events blir arranger ved NHH lørdag 16. mai. In English
14.05.2009 - Hallvard Lyssand
- Ekstreme hendelser inntreffer svært sjelden. Og fordi de er så sjeldne vet vi svært lite om dem, sier postdok Krisztina Molnár ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH.
Lorán Chollete og Krisztina Molnár.
Foto: Arkiv
Sammen med Lorán Chollete fra Institutt for foretaksøkonomi organiserer hun lørdag konferanse om ekstreme hendelser.
Symposiet ble første gang arrangert i fjor. Bakgrunnen er utviklingen i verdensøkonomien, spesielt den merkbare økningen i hyppighet og innvirkning av ekstreme økonomiske hendelser og finansielle kriser.
Et hovedmål er å forbedre forståelsen av hvordan markeder fungerer i turbulente perioder. For å oppnå målet ønsker konferanse-organisatorene å samle forskere som arbeider med noen av de mest sentrale økonomiske og psykologiske problemstillingene knyttet til ekstreme hendelser.
En ekstremt ekstrem hendelse
Slik tilstaden er i verdensøkonomien i øyeblikket er det knapt mangel på forskningsmateriale.
Molnár sier seg enig i at den pågående krisen kan karakteriseres som en ekstremt ekstrem hendelse.
Blant de inviterte foredragsholderne er både teoretikere og praktikere, og ikke overraskende vil flere av dem fokusere på forhold knyttet til den pågående krisen.
- Vi har fått en rekke svært gode foredragsholdere, og er spesielt glade for at professor Dwight Jaffee fra Haas School of Business ved Berkeley har takket ja til å være keynote speaker, sier Molnár.
Professor Dwight Jaffee.
Sakens kjerne
Jaffee skal holde to foredrag. Hovedforedraget er titulert "Lessons Learned About Extreme Events from the Subprime Mortgage Crisis." Det andre innlegget har han kalt "Diversification Disasters."
- I det sistnevnte foredraget vil han ta for seg diversifisering av investeringer. Vi lærer på skolen at diversifisering er bra, og i mange sammenhenger er det riktig. Men diversifisering kan også gjøre banker mer avhengig av andre aktører, og når alle diversifiserer på samme måte blir alle rammet når det oppstår problemer, forklarer Molnár.
Professor Jaffee vil bl.a. foreslå hvordan vi kan unngå slike situasjoner, og dette går rett til kjernen av den pågående globale finanskrisen, sier Molnár.
Praktisk politikk
Blant andre deltakere er Tom Fearnley fra Finansdepartementet og Phillip Hartmann fra The European Central Bank.
Fearnley skal fortelle om hvordan departementet som investor i finansmarkedet har opplevd den pågående krisen. Hartmanns innlegg er titulert "The Financial Crisis and Policy Responses."
- Det skal bli spennende å få førstehåndsbeskrivelser av krisehåndtering på den pratiske siden, sier Molnár.
De andre foredragholderne på konferansen er Markus Brunnermeier (Princeton), Cathy Ning (Ryerson University) og Chen Zhou (Dutch Central Bank).
Gernot Doppelhofer fra Institutt for samfunnsøkonomi representerer NHH. Hans innlegg bærer tittelen "The Determinants of Financial Crisis."
Les mer om deltakere, program og timeplan på konferansens nettsider
Den menneskelige faktor
- Hvorfor skjer slike ekstreme hendelser igjen og igjen? Hvorfor kan vi ikke lære oss å unngå dem? Har vi en blind flekk for fremvekst av slike situasjoner?
- Det vi vet er at mye avhenger av mennesker. Den menneskelige faktor er veldig viktig, og dessverre er mennesker ofte lite fremsynte, konstaterer Molnár.
- Men hva med de ekstreme hendelsene i seg selv? Har de noe til felles utover å være ekstreme, eller er minste felles multiplum utelukkende at hvert ekstreme tilfelle er unikt, og dermed vanskelig å forutse og forhindre?
- Hver ekstreme krise har noe unikt ved seg. Men vi håper at de også har noe mer til felles. Og hvis vi finner ut hva det er har vi bedre muligheter til å unngå at disse situasjonene oppstår, svarer Molnár.
Ulv, ulv
- Når krisen er et faktum dukker det rutinemessig opp forskere som hevder at de forutså hva som var på vei flere år før krisen inntraff, og noen kan også dokumentere påstanden. Kan flokkmentaliteten som tidvis virker å styre aksjemarkedet også opptre i forskermiljøer, med den konsekvens at advarende stemmer ikke blir lyttet til?
- Vel. Det fins jo et ordtak som sier at økonomer forutser 100 av fem kriser, ler Molnár.
I forhold til den pågående krisen påpeker hun at en rekke faktorer, fra reguleringsendringer til konstruksjonen av nye finansielle produkt, virket sammen og fikk boblen til å vokse, og at situasjonens kompleksitet gjorde det vanskelig å se krisen komme.
- Men det var tegn på hva som var i gjære, og noen så dem. Dette var for eksempel blant temaene som ble diskutert under fjorårets konferanse, som fant sted før krisen sprang ut i full blomst, sier Molnár.
God jobb
- Norge ser ut til å være heldigere stilt enn mange andre land når den pågående ekstremhendelsen skal takles. Hvordan vurderer du tiltakene som er gjort så langt?
- Jeg kan bare uttale meg om den pengepolitiske siden av saken, og på det området mener jeg Norges Bank gjorde en god jobb, svarer Molnár.
- Da interbankmarkedet stoppet opp og de tradisjonelle verkøtyene sluttet å fungere, introduserte Norges Bank nye instrumenter raskt. De brukte i realiteten alle instrument de kunne komme på, og flere av disse viste seg å være effektive relativt raskt, konkluderer hun.
The Second Annual Conference on Extreme Events
Dato: Lørdag 16. mai
Tid: 08.30-17.00
Sted: Finn Kydland's Aud., NHH
|
