Gode tider rammer familien

De siste 150 årene har vi hatt stor velstandsvekst. I tillegg har kvinner og menn blitt mer likestilt i arbeidslivet. Men hvordan har dette innvirket på familiestrukturen? - Økt velstand har sin bakside. I gode tider går flere familier i oppløsning, sier NHH-professor Ola Grytten.

07.08.2009 - Karen L. Valsø

I artikkelen "Family Stability and Labour Market Gender Convergence" har professor Ola Grytten og postdok. Arngrim Hunnes sett nærmere på forholdet mellom økt velstand og reduksjon i kjønnsforskjeller i arbeidslivet og hvordan disse faktorene har påvirket familien som en sosial, økonomisk enhet.

Det unike ved undersøkelsen er at talldataene strekker seg helt fra 1886 til 2007. Grytten og Hunnes har analysert fem ulike tidsserier (ekteskap, skilsmisse, fødsel, arbeidsdeltakelse og lønnsnivåer) og interaksjonen dem i mellom.

Dataene er i hovedsak hentet fra Statistisk Sentralbyrå, Norges Bank og Wedervang-arkivet ved NHH.

- Økt velstand har sin bakside. Det vi ser tendenser til i denne undersøkelsen er at når kvinner blir mer likestilt med mannen økonomisk og dermed mindre avhengig, så slår dette negativt ut for familien. I gode tider går med andre ord flere familier i oppløsning, sier professor Ola Grytten.

Professor Ola H. Grytten.

Store endringer

Arbeidsliv og samliv har gjennomgått store endringer de siste 150 årene. Det var ikke uvanlig at man ansatte en hel familie frem til man på 1800-tallet gikk over til individuelle kontrakter.

Utover 1900-tallet fikk arbeiderklassen og kvinnene styrket sine arbeidsrettigheter. Men i kriseår som på 1930-tallet økte arbeidsledigheten dramatisk og kvinner måtte vike plass for menn i kampen om arbeidsplassene.

- På 1930-tallet ble kvinner og spesielt gifte kvinner bedt om å si fra seg arbeidet de hadde for å gi det til menn. Dette sto blant annet LO bak, sier Grytten.

På den måten sørget man for at den enkelte familien, og dermed så mange familier som mulig, hadde en inntekt.

I samme periode falt også fødselstallene og skilsmisseraten stagnerte.

Husmoren som statussymbol

På 1940- og -50-tallet var trenden at en god husholding kunne ha kvinnen hjemme. Det var status og symboliserte den økte velstanden. I denne perioden var kvinners deltakelse i arbeidslivet den laveste noen sinne på kun 36 prosent.

- I tidligere tider ser vi jo at alle jobbet. Den gang vi var et jordbrukssamfunn bidro alle på gården. 40-og 50-tallshusmoren er derfor et moderne fenomen og faktisk et resultat av arbeiderklassens suksess, hevder Grytten.

Skilsmisse er også et relativt nytt fenomen. Skilsmissetallene har steget jevnt siden 1970-tallet, kun med en liten nedgang på 1990-tallet.

- Selv om vår oppgave kun er å observere og å regne på tallene for å avdekke tendenser, vil jeg likevel tro de fleste som har opplevd skillsmisse vil si at det har påvirket livskvaliteten deres på en negativ måte, sier Grytten.

Dagens krise rammer innvandrere

Statistikken viser at kvinners deltakelse i arbeidslivet har fulgt de økonomiske syklusene. Men tidene forandrer seg. Kvinner har siden 60- og 70-tallet fått høyere utdanning, høyere deltakelse i arbeidslivet og høyere lønn enn tidligere.

I dagens finanskrise vil det derfor bli andre grupper som først og fremst vil merke den økte arbeidsledigheten.

- Når arbeidsledigheten øker i dag er det ikke lengre kvinnene som går først ut, men innvandrere. De stiller svakest med lavest lønn og utdanning og faller dermed utenfor i nedgangstider, sier Grytten.