Stjernø-rapporten: Rektor svarer

Tirsdag 22. januar legger Stjernø-utvalget frem sin innstilling om norsk høyere utdanning de neste 10-20 år. Rapporten kan få store konsekvenser for universitets- og høyskolesektoren, og Paraplyen har snakket med rektor Jan I. Haaland om mulige utfall, NHHs rolle og veien videre.

21.01.2008 - Knut André Karlstad

Tirsdag legges Stjernø-rapporten frem. Hvilke forventninger har du til dette?
- Det har jo vært en del rykter i forkant av fremleggelsen. De går på at utvalget foreslår betydelige fusjoner og sammenslåinger i vår sektor. Hvis det i innstillingen foreslås at NHH skal slås sammen med andre institusjoner, så er det noe vi er svært skeptiske til.

Hvor sannsynlig tror du det er at utvalget foreslår å innlemme høyskolene i universitetene og danne såkalte landsdelsuniversiteter?
- Vi vet jo egentlig ikke hva innstillingen vil bli, men disse ryktene har vært gjengitt fra såpass mange hold at det er en bred oppfatning at utvalget vil foreslå landsdelsuniversitet. Men vi vet ikke om det er et delt utvalg eller om hele komitéen står bak et slikt forslag.

Norge har sju universiteter, fem vitenskapelige høyskoler, 25 regionale høyskoler og 25 private høyskoler. Kan ikke for mange og små enheter være et problem?
- Det kan det være. Jeg ser ikke bort ifra at det kan være behov for strukturendringer i vår sektor, og det skjer jo ting allerede. Spørsmålet er bare hvordan det gjøres. Fusjoner burde være frivillige og komme av faglige grunner, ikke pålagt fra oven. At det kan være gevinster ved samarbeid er det liten tvil om, men det betyr ikke nødvendigvis at man skal vedta fusjoner i stor skala.

Frykter du at NHH og de vitenskapelige høyskolene blir glemt?
- Det har vært veldig mye fokus på universitetene og de regionale høyskolene. Vi er en svært liten gruppe institusjoner og kan fort falle ut av det store bildet. Fra de vitenskaplige høyskolenes side har vi derfor lagt stor vekt på å fremheve den posisjon og rolle vi har, og at den best kan ivaretas dersom institusjonene fortsatt kan være selvstendige enheter på universitetsnivå.

Hva er de viktigste argumentene for at de vitenskapelige høyskolene skal bestå som i dag?
- For NHHs del føler vi at det å være selvstendig er viktig for vår posisjon. Nasjonalt har vi et godt rykte, høy kvalitet og et unikt merke. Internasjonalt er vi med i mange viktige nettverk og er en fremtredende institusjon. Det er lettere å holde dette når vi er selvstendige enn når vi er en del av en større enhet. Jeg ser ingen gevinster ved at vi slår oss sammen med andre. Vi er en nasjonal institusjon, og det å bli en del av et regionalt landsdelsuniversitet er stikk i strid med dette.

Hva har NHH gjort for å ivareta sine interesser ovenfor Stjernø-utvalget?
- Vi har vært inne på flere vis. Vi sendte et brev sammen med de andre vitenskaplige høyskolene til utvalget og departementet i fjor, hvor vi påpekte viktigheten av å være selvstendig. Jeg var i møte med Stjernø og noen av utvalgets medlemmer i oktober, hvor vi utdypet det vi skrev i brevet. NHH sendte så et eget brev til utvalget i november med fokus på våre spesielle behov: NHHs identitet og merke, nasjonal og internasjonal posisjon.

Hva er prosessen fremover, etter at utvalget har lagt fram sine forslag?
- Jeg går ut fra at innstillingen sendes på bred høring til alle relevante instanser. Departementet oppsummerer dette i en Stortingsmelding og sender det til behandling i Stortinget. Mandatet til utvalget er stort og sammensatt, og det blir en stor og omfattende reform dersom det går slik ryktene sier. Det betyr trolig at Stortinget tidligst kan behandle saken sent 2008 eller i løpet av våren 2009.