Pengepolitiske utfordringer

Norges Banks modeller ikke tar nok høyde for makttunge fagforeninger eller menigmanns begrensede evne til å forutse fremtidens økonomi, mener NHH-forsker Krisztina Molnár.

19.02.2008 - Torgeir Uberg Nærland

- Et sentralt trekk ved norsk økonomi som det burde tas mer høyde for er at selv om sentralbankens økonomiske prognoser er nøyaktige, så er konsumentenes og næringslivslederes egne beregninger dårlige og unøyaktige, forteller Molnár.

Samfunnsøkonomen Krisztina Molnár har vært medlem av ekspertgruppen Norges Bank Watch 2008, som har utarbeidet en årlig evaluering av pengepolitikken initiert av Handelshøyskolen BI og finansiert av Finansdepartementet. Formålet med rapporten er å evaluere Norges Banks pengepolitikk, samt foreslå fremtidige endringer.

Troverdig sentralbank
Molnar forteller at norsk pengepolitikk i all hovedsak er velfungerende og at Norges Bank i stor grad har lykkes i holde den norske økonomien stabil, men at det er rom for forbedringer.

- Norges Bank har lykkes veldig godt i å fremstå som en tydelig og åpen reguleringsinstans, hvor offentligheten kan kikke dem i kortene. Denne åpenheten gir Norges Bank høy troverdighet og legitimitet når fremtidens økonomiske utsikter spås eller renten justeres, forteller forskeren og fortsetter:

- Troverdigheten og legitimiteten som Norges Bank nyter er veldig viktig for norsk økonomi. Når Norges Bank sender ut økonomiske signaler, for eksempel når de spår nedgangstider, er det helt vesentlig at folk tar dem seriøst og orienterer seg etter signalene. Tillitsforholdet mellom Norges Bank og de andre aktørene i norsk økonomi gjør at det blir mulig å føre en forutsigbar pengepolitikk som igjen sikrer økonomisk stabilitet.

Tunge fagforeninger
Selv har Molnár spesielt analysert de pengepolitiske modellene som Norges Bank bruker når de lager prognoser på den fremtidige økonomien. Hun fastholder at modellene som Norges Bank bruker, er svært sofistikerte og at de har gitt gode og nøyaktige fremtidsprognoser. Like fullt er det trekk ved norsk økonomi og samfunn som hun mener at modellene ikke har tatt tilstrekkelig høyde for.

- I Norge står fagforeningene ekstremt sterkt og utgjør alene en betydelig maktfaktor i norsk økonomi. Fagforeningenes makt blir spesielt tydelig under lønnsforhandlingene. For å unngå destabilisering av økonomien og inflasjon er det helt vesentlig at fagforeningene har en god forståelse av de generelle økonomiske fremtidsutsiktene og at lønnskravene er i tråd med den økonomiske utviklingen, forklarer forskeren.

Molnár som selv kommer fra det tidligere kommunistiske Ungarn, har ikke noe udelt fordelaktig syn på sterke fagforeninger, men argumenterer for at fagforeningene i norsk kontekst er en viktig faktor i sikringen av lønnstagernes rettigheter.

Åpenhet og diskusjon
Molnár påpeker videre at selv om pengepolitikken som Norges Bank fører er åpen og tydelig for andre økonomiske aktører, bør det være ett mål i enda større grad å gjøre pengepolitikk til gjenstand for offentlig debatt og diskusjon.

- En vellykket pengepolitikk som sikrer fremtidig økonomisk stabilitet er avhengig av at de forskjellige økonomiske aktørene har innsikt i og forståelse av de økonomiske prosessene som ligger til grunn for pengepolitikken. Samtidig er Norges Bank tjent med å forstå hvordan de andre aktørene tenker, kommenterer hun.

- Pengepolitikk burde derfor aktualiseres i det offentlige ordskiftet. Her har både akademikere og journalister et ansvar, fastslår Molnár.