Fremtidens vinnere
En firedobling av realinntekten samlet sett. Økt inntektsgap mellom kapitaleiere og lønnstakere. Større lønnsforskjeller mellom utdannet og ufaglært arbeidskraft. Dette er bare noen av konsekvensene for Norge som følge av innfasingen av Kina og India i verdensøkonomien, viser rapporter utarbeidet av forskere ved NHH, blant annet Kjetil Bjorvatn.
12.06.2007 - Lars Skage Engebretsen
De senere år har verden vært vitne til en industrialiseringsbølge i Kina og India. Stadig flere bedrifter flytter produksjonen ut av vestlig land til land hvor arbeidskraften er billigere. Hvordan vil de neste 50 årene se ut for norsk økonomi med innfasingen av Kina og India i verdensøkonomien og økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa?
Kapitaleierne
Det siste året har en forskergruppe bestående av Kjetil Bjorvatn, Victor D. Norman, Linda Orvedal og Stig Tenold fra Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH, arbeidet frem to rapporter om fremtidsutsiktene for norsk økonomi.
Den første rapporten, De gode hjelperne, avslører at vi bare har sett starten på de gevinster handel med Kina og India vil tilføre norsk økonomi. Den ferske rapporten Globetrotterne, viser at gevinstmulighetene blir styrket av norske utenlandsinvesteringer og arbeidsinnvandring fra Øst-Europa.
- Vinnerne er kapitaleierne som får muligheten til å investere i Kina og tjene masse penger, taperne er ufaglært arbeidskraft. I sum vil de fleste land ha potensielle gevinster å hente på handel.
Norge står i særstilling i denne situasjonen her, sier professor Kjetil Bjorvatn ved Institutt for samfunnsøkonomi.
- Hvorfor det?
- Fordi vi er en energieksportør, og det industrieventyret vi ser i Kina trenger drivstoff. Alle energivarer og råvarer har gått kraftig opp i pris. Etterspørselen etter stål, aluminium og olje har økt på grunn av den massive byggevirksomheten i Kina. Som eksportør av olje og aluminium vil Norge tjene kolossalt på dette her, fortsetter han.
Velferdsøkning
I tillegg vil økt tilgang på billige produkter fra Kina holde prisnivået lavt i Norge også i tiden fremover. Dette, sammen med lønnsvekst, gjør at nordmenn vil oppleve en stor velferdsøkning i tiden fremover, predikerer rapportene.
- Jevnt over vil lønnsnivået gå opp i Norge. Det har det gjort de siste 15-20 årene og det vil det gjøre de neste 15-20 årene også. Samtidig vil industrialiseringen vi ser i Kina, hvor man tar i bruk billig arbeidskraft for å produsere varer billig og selger disse videre til resten av verden, gjøre at inflasjonen vil holde seg lav i Norge, sier Bjorvatn. Rapportene konkluderer med at Norge vil komme ut som en av vinnerne i OECD-området, med nærmere en firedobling av realinntektene i løpet av de neste 50 årene.
- Lavere pris på importvarer fra Kina og India samt økt pris på råvarer som olje, er to krefter som trekker i samme retning og medfører store nettogevinster for Norge, sier Linda Orvedal.
Kina-India-effekten er likevel ikke entydig positiv for Norge. Effekten vil bety omstillinger av både produksjon og næringsliv som vil medføre økte forskjeller i samfunnet.
- Globalisering fører til et større gap mellom de som har utdanning og de som ikke har utdanning og mellom kapitaleiere og de som ikke eier kapital, sier Bjorvatn.
De rike blir rikere
Med lavere produksjonskostnader i utlandet og større åpenhet i kapitalmarkedene vil også norske bedrifters investeringslyst i utlandet øke betraktelig. Dette, sammen med en massiv oppbygging av produksjonsvirksomhet og infrastruktur i Kina, gjør at norske kapitaleiere kan høste spesielt store gevinster.
- Veksten i lønningene vil være mindre enn veksten i kapitalavkastningen. Dette kan føre til inntektsskjevheter. Kapitaleierne blir rikere og arbeidstakerne blir relativt sett fattigere, sier Orvedal.
Rapportene predikerer at over halvparten av Norges verdiskapning vil genereres fra utenlandsinvesteringer i 2060.
- Den valutaen som skapes gjennom investeringer i oljefondet blekner i forhold til den valutaen som vil genereres gjennom private utenlandsinvesteringer, sier Bjorvatn.
Ufaglærte taper
Selv om alle yrkesgrupper vil oppleve en lønnsøkning, vil økningen i lønningene til arbeidstakere uten høyere utdanning bli dempet av globaliseringen, viser rapporten. En av grunnene til dette er sterkere konkurranse fra blant annet østeuropeiske arbeidere de neste par tiårene.
- Alle vil oppleve en lønnsøkning, men de med lav utdanning stiller svakere. Både billig import fra Kina og arbeidsinnvandring av lavkvalifisert arbeidskraft fra Øst-Europa, vil legge en demper på den lønnsutviklingen ufaglært arbeidskraft i Norge kan forvente seg, sier Bjorvatn.
- Vår prediksjon tyder på at arbeidskraften fra Øst-Europa kommer til å eskalere. De som ikke tar høyere utdanning vil møte et større press fra for eksempel polsk arbeidskraft, fortsetter han. Ufaglærte vil således komme dårligere ut enn de med utdannelse.
- Taperne er ufaglært arbeidskraft, avslutter Bjorvatn.
Saken står på trykk i Silhuetten nr. 2/2007 som er i distribusjon denne uken.
|
