Lite opptatt av ventetid
Pasienter som venter på operasjon vil heller stå lenger i helsekø enn å reise til et annet sykehus. Dette er konklusjonen i en ny studie av pasienter med fritt sykehusvalg.
24.05.2006 - Kristin Risvand Mo
Undersøkelsen bygger på pasientdata fra mer enn 9500 hofteopererte mellom 2001 og 2003. Over 60 prosent av pasientene valgte å bli operert ved nærmeste sykehus og de måtte ha en stor reduksjon i ventetid for å være villig til å reise en time ekstra.
- Pasientene misliker både reisetid og det å stå i helsekø, men avveiingen går sterkt i retning av å unngå reising. Ut fra dette kan det virke som om betydningen av kortere ventetid har blitt overfokuset i den politiske debatten, sier stipendiat Karin Monstad ved Norges Handelshøyskole, som la fram undersøkelsen på den nasjonale konferansen for helseøkonomer tirsdag.
Fastlegen viktig
Monstad sier reformen har gitt pasientene store formelle rettigheter, men at det er rimelig å tro at ventetid er bare ett av flere kvalitetsaspekter.
- Hvilke andre forhold spiller inn?
- Denne studien gir ikke konkrete svar på det, men vi vet fra andre undersøkelser at informasjon fra fastlege, venner og familie er svært viktig. For denne pasientgruppen er det også nærliggende å tro at mange har egne erfaringer med sykehusopphold og at dette kan påvirke valget, sier Monstad.
Årlig gjennomføres det rundt 7000 hofteoperasjoner i Norge. Det gjør hofteoperasjoner til et av de vanligste inngrepene ved norske sykehus. Når reisevilligheten er lav, kan dette henge sammen med et sykehusopphold på hele 11 dager i snitt og høy gjennomsnittalder hos de opererte (67 år).
Utdanningsnivå avgjør
I studien kommer det fram at eldre pasienter er mer motvillige til å reise enn yngre. Det som imidlertid slår sterkest inn på pasientenes reisevillighet, er utdanningsnivå.
- De som har fullført 3-årig videregående skole eller mer, har større tilbøyelighet til å reise bort for å korte ned ventetiden enn de med bare grunnskoleutdanning, sier Monstad.
- Hva forklarer dette?
- Informasjon om pasientrettigheter, sykehus og ventelister er tilgjengelig via internett og en gratis telefontjeneste, men fra andre studier vet vi at utdanningsnivå påvirker vilje og evne til å skaffe seg informasjon.
Interessant fra forskerhold
Fritt sykehusvalg og informasjon om ventelister ble innført i januar 2001, som en del av Pasientrettighetsloven. Også flere andre europeiske land har innført ordninger for å styrke pasientenes valgmuligheter i helsesystemet. Fra forskerståsted er imidlertid de nordiske erfaringene spesielt interessante.
- Med stykkprisfinansiering er det lønnsomt for sykehusene å behandle flest mulig pasienter og fastlegen har ingen økonomiske motiver for henvise pasientene til bestemte sykehus. Samtidig sørger velferdssystemet for at de fleste pasientene ikke lider noe vesentlig økonomisk tap enten de står på venteliste eller reiser bort for å operere.
- Det er dermed få ytre faktorer som påvirker pasientene. Dette gjør det svært interessant å studere norske pasienters bevegelser med bakgrunn i egne valg, avslutter Monstad.
Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Lars Birger Engesæter og Birgitte Espehaug ved Nasjonalt register for leddproteser.
|
