Pasienter som flytter har mindre ventetid

Pasienter som flytter til et annet sykehus har kortere ventetid og liggetid enn pasienter som velger å bli. Men det er de "lette" pasientene som flytter på seg, ifølge ny forskning fra SNF.

07.04.2005 - Stig Nøra

- Det er definitivt en gevinst for de pasientene som flytter til et annet sykehus utenfor egen helseregion. De har i gjennomsnitt 70 dager kortere ventetid sammenlignet med dem som behandles på sitt nærmeste relevante sykehus, sier SNF-forsker Egil Kjerstad.

Den gjennomsnittelige liggetiden er også ett døgn mindre for pasienter som flytter sammenlignet med pasienter som blir værende.

Sammen Frode Kristiansen ved SNF har Kjerstad forsket på ventetid og liggetid ved norske sykehus.

Private sykehus får lette pasienter
Det er de "lette" pasientene som flytter på seg, mens pasienter med mer kompliserte diagnoser blir behandlet ved sitt nærmeste sykehus.

- Desto eldre pasientene er og desto mer sammensatte lidelser de har, desto mindre er sjansen for at pasientene flytter på seg, sier Kjerstad.

Totalt sett er det stadig flere pasienter som flytter på seg for behandling. 70 prosent av dem drar til private sykehus. Det betyr at private sykehus i sum får stadig flere lettere pasienter.

Kan gi mer fleksible sykehus
Kjerstad mener den økte konkurransen fra private sykehus kan bidra til å gjøre de offentlige sykehusene mer fleksible - en fleksibilitet som de helt klar mangler. Han ser imidlertid en fare ved at de offentlige sykehusene ikke kan konkurrere på de samme premissene som private.

- De private sykehusene har ikke øyeblikkelig hjelp og ansvar for å utdanning. Klart det er en tøff konkurrent for offentlig sykehus, sier Kjerstad.

Myndighetene må ta grep
- Hvis pasientvalget skal opprettholdes samtidig som at de tyngste pasientene blir værende ved sitt nærmeste offentlige sykehus, må myndighetene ta noen grep og gjøre noen med refusjonsordningene, slik at de offentlige sykehusene kommer bedre ut av det. Dette er en stor utfordring for hele systemet, mener Kjerstad.

Men til tross for svakhetene mener Kjerstad systemet fungerer bra. - Det gir en bedre utnyttelse den nasjonale kapasiteten. I tillegg har retten til å velge en egenverdi. Jeg er for det valget, men jeg ser problemet med konkurransevilkårene mellom offentlige sykehus og private.

Målet er redusert ventetid
Fritt sykehusvalg ble innført i 2001. Målet er å bygge ned grensene for å utnytte kapasiteten bedre. I stedet for at pasientene er låst til et sykehus, kan man velge fritt landet rundt. Ideen er å redusere ventetidene for operasjoner, men også styrke pasientenes valgfrihet og innflytelse.

- I en slik ressurstankegang har reformen mye for seg. Den åpner for et bedre treff mellom tilbud og etterspørsel, mener Kjerstad.

Fra januar 2004 er det de regionale helseforetakene som må betale reiseutgiftene til egne pasienter som drar til et annet sykehus. Dette skal stimulere systemet til å øke "importen" av pasienter og redusere "eksporten" av pasienter.

Må redusere ventetiden
Når ventetid er en så viktig faktor for pasientens valg av sykehus, ansporer systemet sykehusene til å redusere ventelistene for å tiltrekke seg pasienter.

- De enkelte sykehusene må møte konkurransen gjennom å redusere ventetiden, nettopp fordi det ikke svarer seg å "eksportere" pasienter, sier han.

Utjevning av ventetid
På sikt vil ventetiden ved de ulike sykehusene også jevne seg ut - nettopp på grunn av dynamikken i systemet:

Pasientene flytter til det sykehuset hvor ventetiden er lavest. De beste sykehusene med den korteste ventetiden vil dermed få økt ventetid på grunn av økt tilstrømming av pasienter.

De mindre populære sykehusene, derimot, vil få færre pasienter og dermed også kortere ventetid - noe som vil gjøre dem mer attraktive igjen.

- Resultatet er at det vil jevne seg ut mellom de beste og de dårligste sykehusene. Og konkurransen flyttes til andre kvalitetsindikatorer. Slik er dynamikken i systemet.

Frykter feilinvesteringer
Målet er konkurranse også langs andre kvalitetsdimensjoner, ikke bare på ventelister. Det kan for eksempel være mulighet for enerom, grad av sykehuspåførte infeksjoner, dødelighetsrate, tilbud til pårørende og andre såkalte kvalitetsindikatorer.

- Det man frykter i et samfunnsøkonomisk perspektiv er imidlertid at konkurransen går på de "feile" tingene. At midler som kunne vært nyttet til operasjoner blir brukt til andre, fordyrende, områder som skal gjøre sykehuset mer attraktivt for pasienter fra andre regioner, sier Kjerstad.

- Desto eldre pasientene er og desto mer sammensatte lidelser de har, desto mindre er sjansen for at pasientene flytter på seg, sier Egil Kjerstad. (Foto: Stig Nøra)

KLIKK PÅ BILDET FOR STØRRE UTGAVE