Ny sjanse for vestlandsbygdene

Næring basert på opplevelser kan både gi verdifull ekstrainntekt og bidra til å ivareta vår kulturarv. Det mener et utvalg forskere fra NHH-miljøet, som har laget en håndbok om verdiskaping på vestlandsbygdene.

19.12.2007 - Tekst og foto: Eivind Senneset

Urbanisering, prispress og økt internasjonal handel har gjort det stadig vanskeligere å drive lønnsomt landbruk. Samtidig er mat nede på en fjerdeplass på statistikken over hva nordmenn bruker penger på. Vi bruker mer penger på opplevelser enn føde. Nettopp dette gir bygdene nye sjanser.

- Kultur- og opplevelsestilbud basert på lokale ressurser kan gi alternative inntekter til den tradisjonelle gårdsdriften. Turistene vil ha en god reiseopplevelse, men også lokalbefolkning, byfolk, næringsliv, undervisning og andre offentlige kunder representerer interessante markedsmuligheter.

Det sier Grete Rusten ved Samfunns- og næringslivsforskning, NHH og Universitetet i Bergen. Sammen med kollegene Nina M. Iversen og Leif Egil Hem ved NHH har hun vært redaktør for boken Våronn med nye muligheter. Håndboken er spesielt rettet mot dem som ønsker å satse på opplevelsesbasert verdiskaping. Forfatterne skriver om markedsutvikling og praktisk forretningsdrift og viser til eksempler på vellykkede satsinger fra blant annet Voss, Jondal, Suldal og Gaular.

- Nettopp mangfoldet i typer av virksomheter og lokaliteter er viktig for markedsutviklingen innen opplevelsesnæringene, sier Rusten.

Må tenke kombinasjon
Felles for de fleste av de som har virksomhet innen nisjemat og opplevelser, er at de har solid engasjement og kunnskap om selve produktet, men har betydelige utfordringer med å nå fram til markedene. Forfatterne etterlyser en aktiv merkevarebygging, som kommuniserer kvalitet og opphav.

- Selv om stedsnavnet utgjør en verdi, er det likevel for mye å forlange at hyttefolket på utfart skal ta lange avstikkere fra Europaveien for å proviantere gardsost og skinker. En er nødt til å tenke tilgjengelighet på kundens premisser, sier Grete Rusten.

Erfaringer fra Frankrike og andre land viser for eksempel at produsenter av lokale matprodukter har mye å tjene på å bli eksponert i store supermarkeder og ikke bare i mindre nisjeforretninger. Profilering er en nødvendighet - ikke minst for de minste aktørene. Med IKT, film, messer, konserter, utstillinger, overnattingsbedrifter og profilerte turistveier er det uttallige muligheter for å kombinere opplevelsesprodukter, mener forfatterne. Mange produkter blir likevel bortgjemt.

- Hvor ofte leser du ikke i avisen om ett eller annet spennende produkt, som du
ikke aner hvor du skal få tak i, spør Rusten. Næringen har opplagt en utfordring med tanke på å synliggjøre sine tilbud på en solid og attraktiv måte. En samlende internettportal som koordinerer på tvers av tilbyderne og tilbudene - det være seg mat, overnatting, kultur- eller naturopplevelser er viktig. Det gjelder i det hele tatt å gjøre seg synlig, tilgjengelig, attraktiv og skape tillit i markedet, sier Grete Rusten.

Kan ikke bare tenke penger
De tre redaktørene har med seg fagpersoner også fra andre forskningsmiljøer, forvaltning og næringsliv. Boken er utviklet med basis i Visjon Vest, som er Sparebanken Vest allmennyttige virksomhet.

Foruten nødvendigheten av å styrke den entreprenør- og markedsmessige siden ved slike bygdesatsinger, ser forfatterne også et behov for en annerledes kanalisering av den offentlige støtten.

- De offentlige virkemidlene må gå utover den tradisjonelle sektortankegangen som landbruk, reiseliv eller kultur. I stedet bør det satses bredt og på tvers av eksisterende
programmer, sier Rusten.

Hun mener kultur og opplevelser er en del av ‹‹samfunnslimet››, som må være til stede for at folk skal finne det attraktivt å bo på bygdene. Satsingen på opplevelsesbaserte næringer er dermed på mange måter et moderne og offensivt prosjekt for bygde-Norges ildsjeler. Samtidig maner forskerne til nøkternhet.

- For mange vil en slik satsing bare bli en attåtnæring. Imidlertid synes jeg vi skal ha en litt annen holdning til lønnsomhetsperspektivet i disse næringene. De bidrar nemlig både til å ivareta vår kulturarv og å skape levende bygder. Dermed blir de også å betrakte mer som en støtte til det øvrige samfunn og næringsliv, hvor det meste av verdiskapingen skjer, sier Grete Rusten og legger til:
- Hadde vi avkrevd lønnsomhet av alle smale næringer, ville vi hatt et fattig kulturliv.
Grete Rusten, Nina M. Iversen og Leif E. Hem (2007): Våronn med nye muligheter. Ressurs- og opplevelsesbasert verdiskaping på vestlandsbygdene. Fagbokforlaget.