11 millioner til NHH-forskning
Norges Forskningsråd har tildelt totalt ca 60 millioner kroner for 2008-2011 til 13 prosjekter. NHH-miljøet har fått støtte til tre prosjekter som med til sammen 11,254 millioner.
21.12.2007 - Kristian T. Marthinsen
Det er forskerne Trond E. Olsen, Torstein Nesheim og Kjell Gunnar Salvanes som har fått godkjent sine søknader til forskningsrådet.
Lagarbeid
Trond E. Olsen m.fl har fått innvilget 2,754 millioner kroner til å forske på insentiver for lagarbeid.
I beskrivelsen av prosjektet skriver forskningsgruppen at det virker som der er en enighet om at lagarbeid er særlig viktig i kunnskapsintensive organisasjoner. Empiriske funn antyder at kunnskapsbedrifter oftere bruker individuelle insentiver enn gruppeinsentiver.
Målet med forskningen er å få en bedre forståelse av lagarbeid og lagisentiver, og hvordan disse kan fremme eller hindre jobbtilfredshet.
Mot et paradigmeskifte i forståelsen av organisering av arbeid?
Torstein Nesheim m.fl. har fått tildelt 2,5 millioner kroner til å drive arbeidslivsforskning. De vil utvide de tradisjonelle premissene for hvordan man tenker om arbeidslivet. Og ønsker å bidra til et bedre begrepsmessig og empirisk grunnlag for å forstå prosesser knyttet til omstilling, mobilitet, deltakelse, inkludering og ekskludering i det norske arbeidslivet.
Forskergruppen mener arbeidslivet i dag i økende grad preges av seks dimensjoner:
- Mer kortsiktige kontrakter mellom virksomhet og arbeidsgiver
- Atypiske ansettelsesrelasjoner
- Sentralisering av makt knyttet til konserner og franchising
- Økte utbredelsen av samarbeid over bedriftens grenser,
- Virtuell organisering
- Strukturer som karrierer, prosjekter og faglige nettverk øker sin betydning på bekostning av bedriften
Arbeidsdeling og datateknologi
Kjell Salvanes har fått 6 millioner kroner til å forske på omstilling i arbeidslivet.
Det er mye som peker mot en ny arbeidsdeling i arbeidsmarkedene i vestlige land. Et aspekt av dette er arbeidsdelingen mellom datateknologi og arbeidskraft. I søknaden til forskningsrådet pekes det også på at det er en ny arbeidsdeling innen ulike segment av arbeidskraften selv - mellom de som kan og de som ikke kan gjøre produktivt arbeid med datateknologi.
- Det er klare tegn på omstillingsprosessene i den norske økonomien. Vi vet at globalisering og ny bruk av ny teknologi har hatt en effekt på reallokering av jobber og arbeidere mellom sektorer og mellom bedrifter i Norge; høykvalifisert arbeidskraft flyter til bedrifter som utnytter mulighetene som globaliseringen gir og som innfører ny teknologi, skriver Salvanes i et notat om prosjektet.
Denne nye arbeidsdelingen i arbeidslivet vil lede til produktivitetsgevinster og dermed velferdsgevinster. På den andre siden er det også klart at slike omstillingsprosesser påfører samfunnet og den enkelte kostnader, og gir nye politikkutfordringer og utfordringer for velferdsstaten. I prosjektet vil de studere mekanismene i omstillingsprosessen, og tillegg både produktivitetsgevinstene og kostnadene ved omstillingsprosessen. Forskerne vil gjøre studier av alt fra viktigheten av entreprenørskap og omstilling, til å analyser av den økende delen av de som blir uføretrygdede i ung alder som aldri kommer inn i arbeidsmarkedet; rundt 2.5 % av befolkningen i alderen 30-34 er uføretrygdete.
|
