Keynes' ukjente hvalfangsteventyr

John Maynard Keynes tilhørte den intellektuelle elite. I skyggen av kunstnere, forretningsforbindelser og Cambridge-professorer står en anonym direktør i et hvalfangstselskap, Rupert Trouton.

12.08.2015 - Sigrid Folkestad. Foto: Siv Dolmen

Foto: Plaketten på barndomshjemmet til John Maynard Keynes (1883-1946) i Cambridge.

John Maynard Keynes og Rupert Trouton møttes første gang i 1915. Krigen herjet, og Keynes hadde blitt kalt til arbeid i Finansdepartementet. Trouton, som var 18 år, men hadde svak helse og ikke kunne tjenestegjøre i det militære, ble også rekruttert til departementet.

Fra dette tidspunktet og helt fram til Keynes døde i 1946, var de to venner og kolleger.

Besøk i Cambridge

Etter fredsslutningen i 1918 ledet Keynes Finansdepartementets delegasjon ved forhandlingene i Paris. Trouton ble også med i hans stab.

- Som vi vet, trekker Keynes seg i protest mot kravene som blir framsatt overfor Tyskland i fredstraktaten mellom de allierte og Tyskland. Han mente at de omfattende skadeserstatningene ville bli ødeleggende for Europa. Han drar fra Versailles. Det samme gjør Trouton.

Dette forteller professor Bjørn L. Basberg, økonomisk historiker og spesialist på polarhistorie og norsk hvalfangst i Antarktis. Han har lagt opp et tett program i Cambridge, der Keynes ble født og bodde mesteparten av livet.

Ny flik av historien

Vi skal gå i fotsporene til Keynes, se hans barndomshjem, hans college og museet, der deler av hans store malerisamling finnes. Vi er på leting etter Trouton, helten i historien. Han har ikke fått den plassen han fortjener i Keynes-litteraturen, mener Basberg.

Nå har Basberg gravd i kildene og løftet en helt ny flik av historien om hvordan Trouton fikk stjerneøkonomen Keynes inn i det norske hvaleventyret. Dette presenterer han i paperet «Keynes, Trouton and The Hector Whaling Company. A personal and professional relationship».

- This way, sier en dresskledd, ordknapp vakt ved inngangen til King's College ved University of Cambridge.

Vi skal kikke på bysten av Keynes, som står i et auditorium ved colleget.

Professor Bjørn Basberg ved King's College, University of Cambridge.

College fra 1441

Etter første verdenskrig vendte Keynes tilbake til King's College, som i dag er ett av 31 college ved prestisjeuniversitetet i Cambridge. Trouton kom etter og begynte på et toårig studium i økonomi samme sted.

Colleget tar vare på sine tradisjoner. Her slipper ingen inn i de storslagne gotiske bygningene uten avtale. Bare professorene har lov til å krysse den velpleide gressplenen mellom kapellet og de andre historiske bygningene med kontorer og spisesal.

Basberg har forskningsopphold i Cambridge og later ikke til å ha problemer med å få oss gjennom. Gjennom gruslagte gangstier, inn i selve colleget og via en kafé der studenter prater over kaffen, kommer vi til et auditorium og blir låst inn. Vakten venter ved døren og følger oss med øynene.

- Her står bysten. Jeg synes at det var flott å se den, sier Basberg og plukker fram mobilen for å sikre seg et bilde.

I Keynes-arkivene ved King's College har Basberg lett og lest. Her finnes Keynes' korrespondanse, vitenskapelige tekster og oversikt over hans investeringer. I den svært viktige rollen som bursar var Keynes kasserer og hadde ansvar for investeringene og forvaltningen av college-formuen helt fram til han døde i 1946.

Hvalfangerselskabet Hektor

Turen går til Scott Polar Research Institute, noen minutters gange fra colleget, som er kjent for forskning på begge de polare regionene. Her ligger polarbiblioteket, og her har Basberg sin faste kontorplass når han er på gjesteopphold.

Litteraturen på instituttets bibliotek forteller om den norske hvalfangsten ved Sør-Georgia, som startet opp på begynnelsen av 1900-tallet.

- I 1911 fikk Hvalfangerselskabet Hektor konsesjon for å bygge en landstasjon på Deceptionøya i Sør-Shetlandsøyene. Eierne var familien Bugge fra Tønsberg.

Reder Finn Bugge hadde flere barn, og da datteren Maude var i tyveårene, fikk hun dra til London for å gå på en såkalt «finishing school», en internasjonal etiketteskole for unge kvinner fra velstående familier.

Gift inn i hvalfangerfamilien

- Høsten 1925 traff Trouton Maude i et selskap. De må ha funnet tonen ganske raskt, for bare ett år senere giftet Trouton seg inn i hvalfangerfamilien Bugge.

Da ekteskapet ble inngått, hadde Keynes vært gift i bare ett år, med den russiske ballerinaen Lydia Lopokova. Et bryllup som fikk magasinet Vogue til å skrive at dette var et «ekteskap mellom den mest briljante økonomen i England og Russlands mest populære ballerina». Forholdet mellom Keynes og Trouton ble deretter mer enn business. De to familiene tilbrakte også tid sammen.

I de neste par årene vokste den norske hvalfangsten sterkt. På slutten av 1920-tallet sto Norge for 70 prosent av all hvalfangsten i Antarktis.

- Hektor hadde ekspandert kraftig og trengte finansiell styrke. Dermed dro Finn Bugge til London for å etablere et holdingselskap som skulle få inn mer kapital.

Hector Whaling i 1928

I 1928 ble Hector Whaling etablert, med Bugge som hovedeier, og utstedte aksjer på det åpne markedet. Og Trouton? Han var med på å bygge opp det engelske holdingselskapet og ble direktør i Hector Whaling.

- Så for Bugges del var han nærmest en idealsvigersønn?

- Ja, han var helt avgjørende for etableringen av holdingselskapet. Han var kolossalt dyktig og lynende intelligent.

- Så hvorfor kunne han ikke bli værende på Cambridge?

- Trouton hadde nok en akademisk legning og diskuterte faglig med Keynes. De var kanskje ikke på samme nivå, han og Keynes, men de drøftet som likemenn. Da Trouton ga ut boken Unemployment: Its Causes and their Remedies i 1931, sto Keynes bak forordet. Det er meget flatterende for Trouton. Keynes må ha likt det han leste, for han skrev følgende:

Mr Trouton has set forth something approaching, a complete collection of the chief categories of remedy for unemployment. Anyone who really wants or hopes to cure the malady must make a selection from Mr Trouton's Pharmacopoeia.

Kjøpte aksjer fra starten

Da Hector ble lansert i august 1928, var Keynes en aktiv og svært erfaren aksjespekulant og hadde i flere år samarbeidet med Trouton, som var en av Keynes' mellommenn i City. De jobbet tett sammen og hadde etablert flere investeringsselskaper.

Dermed, mener Basberg, var det helt naturlig at han anbefalte Keynes å kjøpe aksjer i selskapet.

- Keynes kjøpte aksjer i Hector allerede fra første dag.

Dette er ett av Basbergs hovedanliggender i forskningsartikkelen:

- Keynes investerte i mange, store selskaper, også i bilindustrien med kjøp i Austin og Morris. Og han brukte rådgivere i forkant av kjøpene. Hector Whaling var det eneste hvalfangstselskapet som Keynes interesserte seg for. På sett og vis var det obskurt i forhold til hans andre investeringer. Det ville ikke vært på Keynes sin radar. Det er helt åpenbart at Keynes tok rådene fra Trouton.

Mange investerte i Hector

Basbergs funn viser at Keynes' involvering i Hector var mye mer aktiv enn å holde på noen aksjer som en del av hans portefølje. Han eide aksjer personlig, men også gjennom investeringsselskapet P.R. Finance Co, der Keynes var hovedaksjonær. Også hans venner, familie, kolleger og King's College eide aksjer i Hector.

I Keynes' håndskrevne notatbok med «personlige spekulasjoner» har han oppgitt å ha kjøpt 250 Hector-aksjer i 1928. Han kjøpte flere aksjer i årene som fulgte.

I 1935 gikk Keynes inn med ytterligere penger, og Hector ble blant de største investeringene hans i ett enkelt selskap på den tiden.

Ny kunnskap

Under den andre verdenskrig hadde Keynes og Trouton fremdeles nær kontakt. Keynes ble igjen knyttet til Finansdepartementet, mens Trouton begynte å jobbe for Forsyningsdepartementet.

Keynes hadde en meget stor arbeidsbelastning i disse årene, men de to brevvekslet, også for å avtale møter. Keynes ber Trouton om å finne tid til en middag eller lunsj, som i dette brevet fra januar 1941:

I have not seen you for a long time. Any chance of seeing you at lunch or dinner in the early part of next week? (…) And, if you have convenient transport for going out in the evening, there is always supper in the kitchen at 46 Gordon Square round about 7.30, which can make use of time for talk otherwise often wasted.

Etter en felles middag, skriver Basberg i sitt paper, sender Keynes brev til en kollega i Cambridge, der han uttrykker sin beundring for Trouton: Rupert in brilliant form last night ... He has more ideas than everyone else put together.

Keynes' malerisamling

- Med alle de gode forbindelsene, var noen av investeringene på kanten?

- Innsidehandel var ikke ulovlig på denne tiden - begrepet var kanskje heller ikke oppfunnet. Det er nokså opplagt at en del av transaksjonene som Keynes gjorde, også i Hector, var innsidehandel sett med dagens øyne. Han fikk fortrolige råd fra Trouton. På den tiden var det gjerne slik en gjorde det.

Flere Keynes-studier diskuterer motivene bak Keynes' aksjespekulasjoner. Noen har ment at hans store lidenskap for kunst har vært én av grunnene. Keynes ble en profilert samler. Han og kona hadde ikke barn, og etter hans død ble samlingen donert til colleget.

Noen av de mest verdifulle bildene henger i The Fitzwilliam Museum midt i Cambridge. Dit går vi for å lete etter noen av hans malerier. Her henger verker av blant andre Cézanne, Seraut og Degas, kjøpt av Keynes.

- Jeg tror at hans aksjespekulasjoner også var drevet av faglig nysgjerrighet, men det er helt klart at han var ute etter å tjene penger, sier Basberg.

Samarbeidet mellom Keynes og Trouton ga vellykkete investeringer. Hector hadde sine opp- og nedturer. Selskapet ble etablert ett år før krakket, noe som selvfølgelig fikk store konsekvenser. Da gikk det nedover med hvalfangstselskapet.

Slutt på Hector i 1960

Selskapet kom seg opp igjen. Trouton var veldig aktiv og får mye ros av Keynes for at han klarte å snu skuta. Fra midten av 1930-tallet gikk det igjen bra med Hector Whaling, og det ble en god investering for Keynes.

Trouton og Keynes hadde tett kontakt, ikke bare om Hector, men i mange andre forretningsprosjekter. Samarbeidet fortsatte helt til Keynes døde i 1946.

- De synes å ha hatt stor glede av hverandres selskap og møttes jevnlig for diskusjoner og samtaler, sier Basberg.

Hector Whaling, med Trouton ved roret, eksisterte til 1960. Da var også den store norske hvalfangstepoken i Antarktis så godt som slutt.

King's College om Rupert Trouton

I 1965 døde Rupert Trouton mens han var i Cape Town, der han og kona Maude da bodde. Etter hans død, skrev King's College:

In Rupert Trouton's association with Lord Keynes there was never a break. They were close friends, with mutual respect for another's qualities.

Trouton etterlot seg Maude og deres datter Karin. Men relasjonen mellom familiene Keynes og Trouton varte ved. Maude og Lydia møttes helt til Lydia døde i 1981.

Dette vet Basberg utmerket godt, fordi han har besøkt Troutons datter Karin Young i hennes hjem i England, for å kunne gi et bedre bilde av helten i historien, Rupert Trouton - nøyaktig 50 år etter hans død.

Last ned Bjørn Basbergs artikkel «Keynes, Trouton and The Hector Whaling Company. A personal and professional relationship»

Denne artikkelen sto på trykk i NHH Bulletin nr. 2/2015 (issuu)