Ignorerer korrupsjon

Norske bedrifter ignorerer korrupsjon og ser en annen vei når de etablerer seg i utenlandske markeder. Frykten for å miste fremtidige forretningssamarbeid er en viktig årsak, ifølge Tina Søreide som tar doktorgrad ved NHH om korrupsjon.

15.03.2005 - Frode Buanes (tekst og foto)


- Bedrifter reagerer nesten aldri mot en konkurrent som har vunnet en kontrakt ved hjelp av korrupsjon, sier Tina Søreide.

Hun påpeker at det kan være snakk om betydelige millionbeløp bare for å delta i en anbudskonkurranse, og hun vet ikke om rettspraksis der bedrifter har oppnådd erstatning for tapte anbudsutgifter i saker der det er bevist at prosedyren har vært "rigget".

Nylig la CMI-forskeren frem en forskningsrapport med tittelen "Corruption in international business transactions: The perspectives of Norwegian firms".

På onsdag deltar hun i NRK-debatten "Brød og sirkus"som sendes direkte fra NHH med korrupsjon i norsk næringsliv og bistand som tema.

Tilpasser seg forholdene
Når en bedrift møter korrupsjon og smøring i markedet, kan den reagere mot tilstandene og prøve å påvirke til en mer korrupsjonsfri industri. Men ifølge Søreide skjer dette altså i forbausende liten grad.

- De fleste bedriftene foretrekker å tilpasse seg forholdene fremfor å reagere, men det trenger ikke å bety at de tar del i korrupsjon, forklarer Søreide.

Andre alternativer er å forlate markedet og se seg om etter andre regioner eller segmenter. Bedriften kan også selv utøve korrupsjon dersom den finner det nødvendig.

Blant bedriftene som deltok i Søreides undersøkelse sier 58 prosent at korrupsjon aldri er akseptabelt, mens faktisk 18 prosent finner det akseptabelt dersom det ikke finnes noen andre måter å operere i markedet på.

Ansvar hos mottaker
Det vi generelt omtaler som korrupsjon tar en rekke ulike former. Politisk press, smøring og såkalte facilitation payments er alle ulike praksiser som ligger i en juridisk gråsone.

Smøring er markedsføring rettet mot bestemte representanter for en potensiell kunde og tilbys gjerne for å skape "bindinger" som kan gi bedriften et konkurransefortrinn. En undersøkelse utført av PwC i 1998 viser at det er ganske små gaver som skal til for å skape slike bindinger.

- Ansvaret for at en handel ikke er påvirket av smøring bør ligge hos dem som tilbys gaver. Det kan være vanskelig å få til et samarbeid mellom konkurrenter om å ikke tilby reiser eller liknende da dette blir en del av et markedsspill, sier Søreide.

Betaler for å slippe byråkrati
Facilitation payments innebærer at man betaler mindre bestikkelser for å lette på rammevilkårene man møter. I utviklingsland kan byråkratiske hinder være høye, og bedrifter betaler ofte store summer for å slippe lettere unna.

- Norge har ett av de strengeste regelverkene i verden når det gjelder å betale facilitation payments i andre land, men samtidig ønsker vi at norske bedrifter skal eksportere til utviklingsland der slike hindringer kan være vanlige, sier hun.

Satser for lite på korrupsjonsarbeid
Selv om en del av reglene mot korrupsjon i stor grad utvikles gjennom et internasjonalt samarbeid, er ansvaret for å følge opp regelverk fordelt på hver enkelt jurisdiksjon. Det er ikke nødvendigvis ideelt at man skal passe på sine egne ettersom vi ønsker at "våre" bedrifter skal få kontrakter også i utfordrende forretningsklima.

- Det er viktig at det er et klart samsvar mellom juridiske regler og hvordan staten følger opp med kontroll. Det kreves ressurser for å bekjempe korrupsjon, og ressursene til Økokrim står ikke i forhold til målsetningen om at Norge skal være "en spydspiss i kampen mot korrupsjon", sier Søreide.

Kritisk til korrupsjonsindeks
Tina Søreide er også kritisk til Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks som har en sterk stilling som mål på korrupsjonsgraden i et land.

- Det er viktig å være klar over at det er svakheter i måten indeksen reflekterer den faktiske situasjonen i et land. TI-indeksen er basert på oppfatninger og subjektive vurderinger, og det er grunn til å anta at forrige års indeks vil spille inn på årets.

Søreide mener også at det er en klar tendens til at fattige land beskrives som korrupte, selv om det har vært fokus på reformer, pressefrihet og åpenhet.

Økt pressefrihet i et land kan paradoksalt nok gi negativt utslag på korrupsjonsindeksen fordi mer av den korrupsjonen som finner sted blir avslørt og offentliggjort.

(Artikkelen er også publisert på forskning.no)

Tina Søreide er kritisk til Transparency Internationals årlige korrupsjonsindeks. I dag deltar hun i NRK-debatten på NHH. Temaet er korrupsjon.

Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive