Tvil om regjeringens tro på gjenvalg

Ut fra økonomisk teori kan regjeringens statsbudsjett tolkes dit hen at den tror den taper valget i 2005, mener professor Guttorm Schjelderup ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NHH.

27.10.2004 - Kristian Gulli Larsen

Argumentet til Schjelderup er blant annet basert på nobelprisvinner Finn E. Kydlands teori om tidsinkonsistensproblematikken. Schjelderup mener at måten denne regjeringen har lagt opp den økonomiske politikken vil gjøre det vanskeligere for en kommende regjering å styre.

På flere punkter har statsbudsjettet for 2005 gjort handlingsrommet mindre for neste regjering, noe som kan tyde på at den sittende regjering ikke har tro på en ny periode med regjeringsmakt.

Smart trekk
- Gitt at man godtar forutsetningene om at regjeringen opptrer strategisk og fremoverskuende, det vil si at den ønsker å påvirke politikken i neste periode, samt at et underskudd på budsjettet vil påvirke den finanspolitikken i kommende perioder, kan økonomiske teorier faktisk si noe om regjeringens tro på gjenvalg, sier Schjelderup.

En budsjettpolitikk som binder en kommende regjering fra venstresiden til å føre en mer konservativ politikk, kan være et smart trekk for en konservativ regjering som tror den taper neste valg, sier han.

Ekspansivt i lys av konjunkturer
En måte å gjøre handlingsrommet mindre på, er å lage et så ekspansivt budsjett at etterfølgende regjering ikke har annet valg enn å kutte i utgiftene eller øke skattene.

Budsjettet, som ble lagt frem tidligere i måneden, er ifølge Schjelderup omtrent like ekspansivt som det for 2004. Likevel mener han at dette er et argument for at regjeringen tror at venstresiden vil overta styringen i 2006.

- Selv om ekspansiviteten er omtrent som i 2004-budsjettet må man se dette budsjettet i lys av de økonomiske konjunkturene. I 2003 var vi i en nedgangskonjunktur mens vi nå er på vei inn i en oppgangsperiode. I tillegg er rentenivået historisk lavt.

Sett i lys av dette er budsjettet ganske ekspansivt. Slikt sett er det et visst holdepunkt for å si at budsjettet er egnet til å tvinge for eksempel en kommende Ap-regjering til å sette på bremsene i større grad enn hva en slik regjering ville ønske, noe som er upopulært, sier Schjelderup.

Ingen velferdsgevinst
Professoren mener også at eventuelle innstramminger i kommende perioder må komme på utgiftssiden i budsjettet.

- Det er vanskelig å se for seg at man kan øke de indirekte skattene mer i Norge, spesielt hvis regjeringens forslag om å øke merverdiavgiften blir en realitet. Norge ligger i OECD-toppen når det kommer til nivået på de indirekte skattene, sier Schjelderup.

Han mener det er tvilsomt om det vil ligge noen velferdsgevinst i å nivået ytterligere, snarere tvert i mot.

Venter med formuesskatten
Ifølge Skaugeutvalget har ikke formuesskatten noen berettigelse i dagens skattesystem, og foreslår å fjerne denne. Likevel går ikke regjeringen til dette steget, men reduserer kun verdsettelsen av aksjer og andeler i verdipapirfond.

- Dette er et dårlig forslag som blant annet diskriminerer mot sparing i bank, og det er et brudd på prinsippet om lik skattemessig behandling av alle aktiva og skader vekstevnen til norsk økonomi, sier professoren.

Han mener at også dette kan forklares som et strategisk trekk egnet til å skape problemer for en kommende regjering. Årsaken er at hvis aksjonærmodellen vedtas som ledd i den nye skattereformen, vil det skjerpe beskatningen hos de som i dag har tilpasset seg delingsmodellen og kun betaler 28 prosent skatt på all inntekt.

- Man kan stille seg spørsmålet: Hvorfor vente med å fjerne formuesskatten når Fremskrittspartiet støtter dette og det dermed er flertall i Stortinget. Svaret kan være at regjeringen av strategiske årsaker ønsker å vente med et slikt forslag til statsbudsjettet for 2006.

Skatteopprør i vente
Men en påtroppende regjering eventuelt fra venstresiden kan hindre en slik skattelettelse. Imidlertid vil den nye skattereformen skape misnøye i deler av det private næringsliv, da den øker skattebyrden for de som har klart å unngå delingsmodellen hittil.

Det kan godt tenkes at disse kan skape et lite skatteopprør mot formuesskatten. En regjering fra venstresiden som setter seg på bakbena, vil oppleve styringsslitasje, mener Schjelderup.

Dette gjør det lettere for høyresiden i norsk politikk å komme på banen ved neste valg, hvis da ikke dette trekket tvinger venstresiden til å fjerne formuesskatten og derved å videreføre deler av den skattepolitiske linjen til samarbeidsregjeringen. Noe som nettopp er hensikten for sittende regjering hvis den tror den taper valget.

- Dette kan se ut som en "vinn-vinn"-strategi for nåværende regjering, avslutter Schjelderup.

- Det er vanskelig å se for seg at man kan øke de indirekte skattene mer i Norge, sier NHH-professor Guttorm Schjelderup.

Bakgrunnen for dette intervjuet er det årlige Statsbudsjettseminaret som ble arrangert i Oslo, torsdag 7. oktober.

Med et stort pressekorps og ledende finanspolitikere til stede presenterte professor Guttorm Schjelderup, førsteamanuensis Øystein Thøgersen og professor Kjell G. Salvenes ved NHH sine vurderinger av norsk økonomi i lys av årets statsbudsjett.

Les analysene som ble presentert på Statsbudsjettseminaret:

Presentasjonen til professor Schjelderup og førsteamanuensis Thøgersen

Presentasjonen til professor Salvanes