Disputas : Analyse av konseptuelle rammeverk for regnskapslovgivning.

Steinar Sars Kvifte disputerer for doktorgraden ved NHH fredag 12. mars med avhandlingen The Usefulness of the Asset-Liability View - An Analysis of Conceptual Frameworks and the Implications for Norwegian Accounting Regulation.

10.03.2004 - Afsoun Sabzian

I avhandlingen studerer Kvifte konseptuelle rammeverk for regnskapsføring. Alle de ledende internasjonale standardsetterne har etablert slike rammeverk for utledning av regnskapsregler og praksis. Rammeverkene er hierarkiske og starter med brukernes informasjonsbehov. Fra disse utledes kvalitative krav til regnskapsinformasjon, definisjoner av regnskapsposter, og prinsipper for regnskapsføring. Rammeverkene er balanseorientert i den forstand at definisjonene av regnskapspostene tar utgangspunkt i eiendeler og gjeld, og definisjonene begrenser regnskapsføringen. Alternativet er en resultatorientering med vekt på sammenstilling av kostnader og inntekter. Norsk regnskapsregulering og praksis er resultatorientert.

Avhandlingen består av fem hoveddeler:

1. En systematisering og avgrensning av de konseptuelle forskjellene mellom balanse- og resultatorienteringen.
2. En studie av balansedefinisjonenes effektivitet, som er evnen til å gi andre regnskapsmessige løsninger enn det som følger i resultatorienteringen.
3. En studie av anvendelsen av balansedefinisjonene i utviklingen av regnskapsregler.
4. En studie av brukernes, representert ved amerikanske finansanalytikere, preferanser i forhold til balanse- og resultatorientert regnskapsinformasjon.
5. Implikasjoner for utviklingen av norske regnskapsregler.

Kvifte konkluderer med at (1) det ikke er noe entydig sammenheng mellom balanseorientering og verdibasert regnskapsføring, og at betydningen av resultatmåling ikke nødvendigvis er nedtonet i balanseorienteringen. I transaksjonsbaserte historisk kost regnskapsføring skiller balanseorienteringen seg fra resultatorienteringen ved at balansedefinisjonene modifiserer resultatføringen.

Studien viser (2) at balansedefinisjonene er vage og at de derfor til dels er ineffektive. Kvifte konkluderer videre med at (3) anvendelsen av balansedefinisjonene i utviklingen av regnskapsregler så langt har vært begrenset, og (4) at sammenhengen mellom brukernes informasjonsbehov og balansedefinisjonene er usikker, både i et konseptuelt perspektiv og sett fra brukernes side.

Erfaringene med resultatorienteringen i Norge sammen med analysene og testene av rammeverkene i avhandlingen tilsier (5) at et ubetinget norsk skifte i orientering i forbindelse med overgangen til internasjonale regnskapsstandarder i 2005 ikke er tilrådelig.

Steinar Sars Kvifte har tatt siviløkonomutdanning i USA, høyere avdelingseksamen og høyere revisorstudium ved NHH. Kvifte er statsautorisert revisor og jobber i Ernst & Young, Oslo.