Trenger nærsynte politikere

Politikerne bør konsentrere seg om dagens utfordringer og overlate de langsiktige problemene til markedet. Det mener Victor D. Norman som har analysert det politiske spillet med fagøkonomens briller i sin nye bok Blue Notes.

05.12.2004 - Stig Nøra

- Politikernes viktigste oppgave er å finne gode løsninger på nære problemer, ikke forsøke å løse fremtidens. Vi trenger rett og slett "nærsynte" politikere, sier Victor D. Norman, men han understreker at det finnes unntak, som for eksempel miljøpolitikken.

- Det blir ofte bare verre når politikerne engasjerer seg i hva som vil skje i fremtiden. Jeg mener det er mye viktigere å føre en ansvarlig og god politikk i dag, enn å bekymre seg for fremtiden, sier Norman og viser spesielt til næringspolitikken.

Han er lei av meningsløse diskusjoner om hva vi skal leve av når oljen tar slutt. Vi skal leve av det samme som i dag, sier Norman. Av hverandres arbeid, av den kunnskapen vi har og av alt det produksjonsutstyret vi årlig akkumulerer gjennom nye investeringer.

Økonomien ordner opp
- I det lange løp ordner økonomien opp selv. Enten går problemene over av seg selv, eller de løses gjennom det vi økonomer kaller substitusjon. Energiknapphet kan løses ved å la prisene virke, små barnekull ved å åpne grensene for folk fra andre land.

- Hva med pensjonsreformen, er fremtidsfrykten overdrevet?

- Det viktigste med pensjonsreformen er å gjøre det klart hva staten vil dekke og hva folk må ordne selv. Pensjonskostnadene blir store uansett hvordan vi dekker inn utgiftene.

- Det er usikkerheten som er hovedproblemet. Det er mye viktigere at man kommer frem til en løsning, enn hva selve løsningen er, sier Norman med klar referanse til nobelprisvinner Kydlands teorier. Så lenge usikkerheten råder, må folk ta høyde for det gjennom å spare mer enn de ellers ville gjøre, resultatet kan være at vi kollektivt sparer for mye.

Opphopning i sentrum
For å forstå den politiske arenaen og det politiske spillet har Victor D. Norman rotet dypt i den økonomiske verktøykasse. I Blue Notes trekker han veksler på et stort repertoar av økonomiske modeller og teorier.

Både Arrow-teoremet, Pareto-optimalitet og Pareto-forbedring, Nash-likevekt, "stevnemøtespillet", alternativkostnader, og markedsteori blir grundig behandlet og anvendt på det politiske spillet.

Han forsøker å gi svar på hvorfor politikerne og partiene handler slik de gjør, som for eksempel sammenhengeng mellom de politiske partienes og bensinstasjoners bevegelsesmønster.

Hvorfor er det for eksempel slik, at de politiske partiene hoper seg opp i sentrum slik bensinstasjoner hoper seg opp på samme sted langs milelange motorveier, slik fly har take-off omtrent på samme tidspunkt?

Hotelling-effekten kalles dette på økonomspråket etter Harold Hotelling - som for øvrig mente denne effekten gjenspeilte seg i det aller meste.

Politikk og økonomi
Selv om han ikke har forsket på det, har Norman lenge vært opptatt av skjæringsfeltet mellom økonomi og politikk.

Økonomisk teori om politiske beslutninger er etter hvert et velutviklet fagområde, men det har vært få forsøk på å anvende den på norske forhold. Derfor skrev han en bok om det. Men kan rasjonelle økonomiske modeller si noe om tilsynelatende irrasjonelle politikere?

- En kommer veldig langt med økonomiske modeller for å forstå politiske fenomener, hvis man antar at politikerne handler rasjonelt ut fra personlig og partimessig egeninteresse. Det er dét vi økonomer er opptatt av. Da har vi en kodenøkkel som kan brukes om igjen og om igjen, sier Norman.

- Som økonomer kan vi analysere konsekvensene av politiske vedtak. Vi kan også komme med anbefalinger om hva som er god politikk for å nå bestemte mål, men det er ikke vår oppgave å fastsette målene eller å foreta valgene. Det er politikernes oppgave.

Men når det gjelder hvilke virkemidler som må til for å oppnå visse politiske mål, er han ikke i tvil.
- Det er økonomene med respekt å melde bedre enn politikerne til å avgjøre, sier Norman. Han mener at ett av adelsmerkene til økonomivitenskapen er nettopp evnen til å skille tydelig mellom sak og vurdering. Selv om han vedgår at måten økonomene formulerer sine analyser på, også vil påvirke utfallet.

Mindre fakta - mer verdier
Over 40 prosent stemmer ikke ved valg. Politikeren Victor D. Norman er ikke spesielt optimistisk med tanke på fremtiden. Den politiske interessen er mildt sagt laber.

- Det som har holdt interessen sånn noenlunde oppe er at vi har hatt kollektive møteplasser som TV. Med den digitale revolusjonen vil denne møteplassen forsvinne, da må velgerne bevisst velge seg inn på andre arenaer for å følge med.

Men politikken er ikke interessant nok, mener Norman. De store sakene glimrer med sitt fravær. Politikerne er stort sett enige og bruker tiden på å slå hverandre i hodet med fakta. Han mener det er altfor mye faktadiskusjoner og for lite verdidebatt i norsk politikk.

Viker unna verdispørsmål
- Politikerne viker unna de store sakene om de store spørsmålene. Det kan skyldes at verdispørsmål ikke er veldig velgerapplauderende. Tar man klare og tydelige verdivalg, vil man støte en del velgere fra seg. Ingen politikere ønsker det.

Verdidebatter er også vanskelige på et annet nivå, mener Norman. Det blir lett en filosofisk diskusjon, og velgerne har vanskelig for å forholde seg til abstrakte problemstillinger.

- Det er ikke før verdidebatten får et konkret uttrykk, som i Mehmet-saken, at verdidebatten får temperatur. Vi må bruke den temperaturen til å ta den store debatten.

Fanget av blitzlampene
Han mener at frykten for de store debattene også har bidratt til småsakenes dominans i norsk politikk. Mens partiene samles i sentrum som bensinstasjoner på E 39, er småsakene hendige å ty til for å markere avstand til andre partier.

Tidsriktige småsaker kan også trekke til seg blitzlampene. I en tabloid verden sloss politikerne om eksponering.

- Politikerne er avhengig av media, og ofte må de gripe de innfallsvinklene de får. Særlig hvis de har vært lenge borte fra rampelyset og har vanskeligheter med å få ut saker. I slike situasjoner kan småsakene være en gyllen anledning til å komme i mediebildet, sier Norman som har skjønt at man ikke kan skaffe seg venner i media.

Han mener mange politikere - og journalister - glemmer at journalistene er profesjonelle og kommersielle aktører.
- Selv om man treffer dem på Tostrupkjelleren, blir de ikke vennene dine av den grunn. De er på jobb og det må man respektere.

Mer formidling, mindre rådgivning
Blitzlamper og penner har svermet tett rundt Norman, men han er fortsatt opptatt av å være tilstede i offentligheten. Nå som forsker og som formidler.

- Hvis kunnskap skal være noe mer enn bare atspredelse, må den formidles til andre. Samlet sett er formidlingen fra norsk forskning til allmennheten altfor svak. Vi må ikke begrense formidlingen til auditoriene, sier Norman.

- Gjennom formidling bringer man ut kunnskaper som ikke var der før. Kunnskaper som kan få folk ut av vante tankemønstre, kunnskaper som kan få folk til å tenke på en annen måte enn før.

Han etterlyser mer formidling, og mindre rådgivning. Det er viktigere å være agendasetter, enn å tilby løsninger.

- Norske forskere har en lei tendens til å opptre mer som rådgivere og konsulenter enn formidlere, når de beveger seg ut i offentligheten, sier Norman og slår et slag for den gamle folkeopplysningstanken.

Victor D. Norman mener det er altfor mye faktadiskusjoner og for lite verdidebatt i norsk politikk.