Norsk forskning om rettferdighet publiseres i Science

Verdens mest leste forskningsmagasin, Science, publiserer i morgen (fredag 28. mai 2010) en norsk studie av barn og ungdoms syn på rettferdighet. Forfatterne er fire samfunnsøkonomer fra Norges Handelshøyskole (NHH) som har studert hvordan skoleelever deler penger i ulike situasjoner.

27.05.2010 - Redaksjonen

Aksepterer ulikhet
- Studien viser at oppfatninger om hva som er rettferdig endres fundamentalt i ungdomsårene. Da skifter barn fra å være veldig likhetstenkende til at de i økende grad aksepterer ulikhet basert på individuelle prestasjoner. Skiftet i oppfatning er markant mellom 5. og 7. klasse, og forsterkes opp gjennom ungdomsårene, sier postdoktor Ingvild Almås og førsteamanuensis Erik Ø. Sørensen ved NHH.

Sammen med NHH-professorene Alexander W. Cappelen og Bertil Tungodden står de to bak studien Science publiserer i morgen. Det er trolig første gang økonomer ser på hvordan oppfatninger om rettferdighet formes i ungdomsårene. Forskerne finner at denne utviklingen påvirkes både av sosialt miljø og biologiske faktorer.

- Resultatene kan få følger for utformingen av sosiale institusjoner for barn og ungdom som blant annet skoleverket, forklarer Almås og Sørensen.

Bare flaks?
De fleste voksne mener at noen typer ulikhet, for eksempel ulikhet som skyldes ulik innsats, er rettferdig. Men når utvikles slik aksept av ulikhet? For å finne svaret på dette, samlet forskerne 500 elever fra Bergen i alder 11-19 år på NHH og satte dem i arbeid. En modifisert utgave av et såkalt diktatorspill ble brukt for å studere de unges syn på rettferdighet. Hvor mye den enkelte tjente på arbeidet ble påvirket av den enkeltes innsats, kompetanse, men også av flaks. Forskerne studerte hvordan elevene delte kronene de tjente seg imellom.

- Mens barn ikke skiller mellom jobbresultater og flaks, gjør en stor andel ungdom et slikt skille. Ungdom aksepterer altså ulikhet som reflekterer individuell innsats, men ikke ulikhet basert på flaks, forklarer Erik Ø. Sørensen.

- Resultatene viser også at verken gutter eller jenter blir mer egoistiske med årene slik samfunnsdebatten kan lede oss til å tro, legger Ingvild Almås til.

Økonomene forklarer at den mest fundamentale endringen i ungdomstiden er hvordan en oppfatter rettferdighet, ikke viktigheten en tillegger det.

Arv og miljø
Studien belyser hva som former våre oppfatninger om hva som er rettferdig. Både samfunnsmessige og biologiske faktorer påvirker våre oppfatninger om rettferdighet i denne perioden. Kognitiv utvikling gjør at de eldre barna lettere kan forholde seg til skillet mellom ulike årsaker til ulikhet. Samtidig blir barn i økende grad eksponert for institusjoner som belønner deres individuelle resultater etterhvert som de blir eldre. Dette kan forklare hvorfor forskerne fant en så sterk endring fra sterkt likhetstanke om rettferdighet i barndommen til sterk aksept av individuell belønning i ungdommen.

- Idéen om at sosial erfaring bidrar til å forme våre moralske preferanser er fundamental i hvordan vi utformer politikk og samfunnsinstitusjoner som skolevesenet. Den politiske debatten må utvides til å omfatte spørsmålet; har vi et samfunn som får oss til å strekke oss etter de moralske verdier vi finner rettferdige, spør Almås og Sørensen.


Referanse: Almås, I., A. W. Cappelen, E. Sørensen og B. Tungodden: "Fairness and the Development of Inequality Acceptance", Science, May, 2010.
Sammendrag vedlagt.

Forskningsprosjektet er støttet av Norges forskningsråd, Norges Handelshøyskole samt forskningssenteret Centre for the study of mind in nature (CSMN). Vedlagt er en norsk oversettelse av sammendraget i artikkelen.

Sammendrag av artikkelen
Begreper om rettferdighet og ulikhet utvikler seg i barne- og ungdomsårene: Små barn er strengt egalitære; de vil dele ressurser likt mellom personer, uavhengig av hvem som har framskaffet ressursene. Etter hvert som de blir eldre, endres deres syn på rettferdighet og de blir opptatt av hvem som har framskaffet ressursene. Forskerne Ingvild Almås, Alexander W. Cappelen, Erik Ø. Sørensen og Bertil Tungodden har gjennomført et økonomisk eksperiment med 500 norske barn fra 5. klasse til siste trinn på videregående som deltakere. De hevder i deres arbeid at mer eksponering for meritokratiske institusjoner som avlønner innsats og prestasjoner, som ungdomsskole med karakterer og idrett bygget på meritokratiske prinsipper, kan være en av grunnene til denne utviklingen av rettferdighetssyn. Forskerne bekrefter at de fleste voksne mener at ulikhet i individuell innsats og prestasjoner kan rettferdiggjøre ulikheter, men at voksne er uenige om ulikheter som skyldes flaks er rettferdig eller ei. Kun et mindretall vil hevde at ulikheter som skyldes ulik grad av flaks er rettferdige. Forskerne brukte en modifisert utgave av et standard diktatorspill for å studere de unges rettferdighetssyn.

Resultatene viser at majoriteten av femteklassingene er egalitære, mens eldre elever betrakter individuell prestasjon og innsats som viktigere når de skal karakterisere en rettferdig fordeling. Funnene illustrerer at når barn blir eldre ser de ut til å legge mer vekt på folks faktiske bidrag gjennom produksjon, men ikke deres flaks/uflaks i lønningssystemet. Resultatene indikerer også at samfunnet er med på å forme barns syn på rettferdighet.


Kontaktinformasjon:
I Oslo/Bergen: Postdoktor Ingvild Almås, tlf. 9172 7721 , ingvild.almas@nhh.no
I Bergen: Førsteamanuensis Erik Ø. Sørensen, tlf. 9344 2289, sameos@gmail.com
Informasjonssjef Asle Haukaas, NHH tlf. 9208 0877, presse@nhh.no