Tid for uavhengig kontroll

Dagens system gir oss ikke en uavhengig evaluering av forvaltning til Oljefondet. Tiden er moden for NBIM Watch, skriver NHH-professor Karin Thorburn (bildet) og B. Espen Eckbo fra Tuck School of Business i Dagens Næringsliv.

01.10.2015 - Karin Thorburn og Espen Eckbo

Stortinget og Finansdepartementet, som utøver eierskapet av Oljefondet, har behov for en kontinuerlig, profesjonell og uavhengig evaluering av NBIMs forvaltning i samsvar med finansøkonomiske prinsipper. Det er klart mulig å få dette til.

Men det skjer ikke i dagens system for eierskapsutøvelse. Hvordan er evalueringen av Oljefondet i dag?

Spør man aksjesjefen i NBIM eller sentralbanksjefen, som er styreleder for NBIM, får man vite at Oljefondet slår markedet. Spør man diverse norske, uavhengige akademikere, er svaret det motsatte etter at NBIMs store forvaltningskostnader tas i betraktning.

Finansdepartementet spør også ad hoc-rådgivere om diverse aspekter av forvaltningen. For eksempel har man brukt en akademiker ved et universitet i Sveits i evalueringen av investeringer i fast eiendom. Men denne akademikeren driver et senter for eiendomsinvestering og har derfor en klar egeninteresse i å promotere denne type investeringer.

For evaluering av fondets aksjeinvesteringer har Finansdepartementet brukt finansprofessoren Andrew Ang. Hans rapporter fra 2010 og 2014 er informative hva angår selve indeksforvaltningen. Men de sier overraskende lite om verdien av NBIMs kontroversielle, aktive veddemål mot markedsprisene, til tross for at disse krever brorparten av forvaltningskostnadene.

Hva er årsaken til denne mangelen i Angs rapporter?

En mulighet er at han har fått et begrenset mandat - siste tiders offentlige debatt har jo vist at Finansdepartementet, Norges Bank og NBIM alle motarbeider utenforstående parters innsyn i Oljefondets aktive forvaltning.

En annen mulighet er at Ang ikke har hatt tilstrekkelig incentiv til å kritisere fondets aktive forvaltning. Det er neppe en ren tilfeldighet at Ang i dag sitter som direktør i Blackrock - verdens største aksjeforvalter. Ikke bare er Oljefondet nest største eier i Blackrock. Blackrock er også en sentral og aktiv forvalter for NBIM.

Denne systemsvikten skyldes en historisk tett akse mellom Finansdepartementet, Norges Bank og NBIM som har ført til svak eierstyring og dårlig kontroll av NBIM. I denne aksen oppstår det en form for rolleblanding som ignoreres offisielt, men som klart påvirker rådgivere i retning av å dempe kritikk. Finansdepartementets ukultur tydeliggjøres når det sist juni ba Ang angripe NBIMs kritikere (DN 28. september).

Det dagens system mangler, er en uavhengig institusjon som regelmessig tar seg av selve evalueringen, utenfor kontroll av Finansdepartementet eller NBIM, og som har lovfestet tilgang til alle NBIMs data. Denne evalueringsfunksjonen bør forankres i det norske akademiske finansmiljøet. Institusjoner som NHH, BI og diverse universiteter har de siste årene utviklet den faglige kompetansen som trengs.

Det finnes presedens for en slik NBIM Watch. Oljedirektoratet ble i sin tid opprettet som motvekt til en annen statlig stormakt: Statoil. Det eksisterer også en Norges Bank Watch ved BI, hvor akademiske makroøkonomer hvert år gjør en uavhengig vurdering av sentralbankens pengepolitikk.

Ved opprettelsen av et NBIM Watch er det tre punkter som det er viktig å merke seg:

l Det første er at en slik institusjon er verdiløs med mindre den har lovfestet tilgang til alle NBIMs data - helt ned til handlene og kostnadene ved disse. Det er disse dataene som gjøre det mulig fullt ut å vurdere Oljefondets forvaltning.

l For det andre må norske akademiske finansinstitusjoner gå sammen i opprettelsen av NBIM Watch. Rent fysisk er alt som trengs et datarom med tilhørende stab som kan legges hvor som helst. Men selve evalueringsfunksjonen må styres av et team norske toppforskere innen finans. Dataarbeidet kan med fordel utføres av assistenter på doktorgradsnivå, og derved i tillegg fremme den norske nasjonale doktorgradsutdannelsen i finansøkonomi.

l For det tredje må staten bære kostnaden ved NBIM Watch. Det er jo staten som eier Oljefondet, og det er staten som først og fremst drar fordelene av senterets aktivitet. Dette skulle ikke skape problemer: Mens ventede driftskostnader er i millionklassen, er den potensielle verdiskapingen gjennom billigere og mer rasjonell forvaltning av Oljefondet i milliardklassen.

Det er åpenbart at dagens system hverken kan eller vil levere en fullstendig og uavhengig evaluering av Oljefondets forvaltning. Gitt Oljefondets størrelse er det derfor rimelig å forvente bred politisk enighet om å styrke evalueringsfunksjonen.

Tiden er inne for opprettelsen av NBIM Watch.