Slaveforsker med moralsk utfordring

- Mange sier at det er slaveholderne som er de onde. Men tror dere ondskapen fordunster på vei til disken? spurte professor Kevin Bales da han foreleste på Thorolf Rafto Challenge ved NHH.

14.09.2015 - Tekst: Sigrid Folkestad. Foto: Odd Mehus

- Jeg synes det er slående, etter å ha jobbet med slaveri i mange år, at folk som forstår det moralske problemet, ofte sier at "det er slaveholderne som er onde" eller at det er produsentene og kjøpmennene som er onde. Men hva tror dere?

Også et personlig ansvar

Britiske Kevin Bales er professor ved universitetet i Hull, aktivist og forfatteren av den Pulitzer-nominerte boken "Disposable People: New Slavery in the Global Economy" (2012), som også har blitt filmatisert.

Bales blir regnet for en av verdens fremste eksperter på moderne slaveri. Han var grunnlegger av stiftelsen Free The Slaves på begynnelsen av 2000-tallet, en amerikansk søsterorganisasjon til Slavery International. Bales er blant annet konsulent for FNs globale initiativ til bekjempelse av menneskehandel.

Utfordring i Thorolf Raftos ånd

I forrige uke var Bales invitert til den første årlige Thorolf Rafto Challenge, et arrangement som NHH og Raftostiftelsen står bak. Thorolf Rafto Challenge er til minne om menneskerettighetsforkjemper og NHH-professor Thorolf Rafto (1922-1986). Målet er å skape åpenhet rundt etiske utfordringer i næringslivet

Initiativtakerne hadde også inviterte Bjart Pedersen, fagsjef CSR og Prosesstyring i Unil, som er i Norgesgruppens selskap for egne merkevarer. Pedersen har lenge jobbet med risiko i leverandørkjeden - nettopp det Bales tok opp i sitt foredrag.

Og moderne slaveri er økonomisk kriminalitet. Ifølge professorens estimater, koster en slave cirka 90 dollar. De tvinges til å arbeide uten lønn og har ingen mulighet til å slippe unna.

Bales og flere med ham anslår at mellom 20 og 30 millioner personer lever som slaver i dag. Organisasjonen han var med å starte er særlig bekymret for situasjonen i Brasil, Ghana, DR Kongo og Nepal.

Lars Jakob Tynes Pedersen, førsteamanuensis ved NHH, har samarbeidet med Raftostiftelsen i Bergen for å etablere Thorolf Rafto Challenge.

Slaver i Kongo

Kevin Bales fortalte om sine opphold i Den demokratiske republikken Kongo, et land som er rikt på mineraler, blant annet tinn og coltan som brukes i mobiltelefoner. Disse naturressursene kunne bidratt til å drive Kongos økonomi fremover, men i stedet har en rekke grupper profitert på å kjøpe slaver for å gjøre arbeidet.

- Lokaler handelsmenn kommer for å kjøpe mineralene, fullt ut vitende om at det er slavene som tvinges til å hente dem ut av gruvene. De forandrer merkelappene, slik at neste ledd i kjeden ikke vet om opphavet. Mange ønsker heller ikke å vite noe. Mineralene sendes videre til land i Asia, der mobiltelefonene blir satt sammen. Det er ikke å spore dette. Når du kjøper pc eller mobil, kan du ikke vite hvordan tingene har blitt produsert, sa Bales.

På denne måten, sa Bales, flyter slaveriet inn i våre nærmeste butikker.

- Det kan få dramatiske konsekvenser for et selskap. Det skal bare en liten dråpe slaveri til for å forurense hele produksjonen og alt et selskap står for. Ett bilde av en slave er nok.

Siste ledd i kjeden

Og Bales ville utfordre, i tråd med initiativet bak Thorolf Rafto Challenge. Først ba han tilhørerne i en fullsatt aula ved NHH om å bli bevisste når de handler.

- Tror du, fordi du står på den andre siden av disken, at du har rett og makt til å fordømme dem, som om moralen er vasket ren på det punktet skjorten er i dine hender? Du er bare siste leddet i en produksjonskjede. Ansvaret fordufter ikke når du handler.

Han oppfordret tilhørerne til å reflektere over hvordan de passer inne i denne kjeden.

- Enhver i denne salen har støttet opp om slaveriet uten å vite det. Det er kanskje ubetydelig, fordi antall slaver i verden ikke er høyt i forhold til folketallet, men det er ekstremt viktig å være klar over, sa han.

- Det skal bare en liten dråpe slaveri til for å forurense hele produksjonen og alt et selskap står for. Ett bilde av en slave er nok, sa professor Kevin Bales moderne slaveri.

Åpenhet for næringslivet

Bales kom med en ny utfordring, ikke til tilhørerne på NHH, men til norske myndigheter. Han påpekte at vi ikke har en egen lov om åpenhet for næringslivet. Et selskap over en viss størrelse bør rapportere hva det gjør for å undersøke om det er slaveri i produksjonskjeden, mener Bales.

Han refererte til den amerikanske Business Supply Chain Transparency on Trafficking and Slavery Act of 2014 som pålegger selskaper å styrke arbeidet for å hindre trafficking og moderne slaveri. Loven krever at de undersøker egne systemer og produksjonskjeder for å kunne avdekke slaveri.

- Et slikt system må ikke nødvendigvis medføre straff for selskapene, og de kan gjerne si at «vi gjør ingenting». Det er fullstendig lovlig. Men det er likevel ikke holdbart.

Prinsippet er åpenhet. Redegjørelsene skal offentliggjøres, mener Bales, slik at alle kan se hvordan bedriftene opererer, også når de ikke foretar seg noe.

Solveig Moldrheim er undervisningsleder ved Raftostiftelsen. Før de inviterte talerne holdt sine innlegg, presenterte hun menneskerettighetsforkjemperen Thorolf Rafto for en fullsatt aula på NHH.

Lurer du på om slaver har blitt brukt til å produsere noen av tingene du kjøper? Testen Slavery Footprint ble lansert i 2011, med støtte fra det amerikanske utenriksdepartementet. Her kan du teste hvor mange slaver som jobber for deg.

Les mer om Thorolf Rafto Challenge