Ikke bare gründerbedrifter

Store og modne bedrifters innsats undervurderes i innovasjonsdebatten, skriver professor Tor Wallin Andreassen (bildet) i et Finansavisen-innlegg sammen med i innovasjonsdirektør Hans-Petter Daae i Posten Norge og forskningsdirektør Bjørn Taale Sandberg i Telenor.

03.09.2015 - Tor W. Andreassen, Hans-Petter Daae og Bjørn Taale Sandberg

Norge trenger innovasjon, omstilling og nye arbeidsplasser. Men hvem gjør dette best, gründere eller modne bedrifter? Vi mener de store bedriftenes innsats undervurderes.

For det første: Store, modne bedrifter har vist evne til å tilpasse seg. Historien viser at (radikal) omstilling tvinger seg frem i alle foretak over tid - det kan føre til konkurs og tap av arbeidsplasser. Selskapene som inngår i S&P 500-indeksen hadde i 1935 en gjennomsnittlig levetid på 90 år, mot under 15 år i dag. Professor Salvanes ved NHH viser (Aftenposten 13. august) til at mellom 85 og 90 prosent av de nye jobbene skapes av de modne store bedriftene. For ikke å snakke om det å bevare eksisterende arbeidsplasser - om enn i en annen form enn tidligere. Store, modne bedrifter med suksess har en lang og viktig erfaring i å se på innovasjon som en kontinuerlig breddeidrett i et etablert system. Hvis ikke, overlever de ikke.

For det andre: Store, modne bedrifter har markedstillit. Det er en gammel sannhet at det er lettere å selge noe nytt til eksisterende kunder enn det er å selge til en som ikke kjenner bedriften. Det er mange aspekter ved dette, men tillit er sentralt både i eksisterende kundeforhold og når nye tjenester introduseres. Mangler tillit, er det også større sjanse for at en gitt innovasjon ikke lykkes i markedet. I mange sammenhenger er det derfor lettere å skape nye tjenester innenfor rammene av et etablert foretak enn å starte fra bunnen av. De modne bedriftene har en langt større tillitskapital blant sine kunder enn de nyetablerte.

For det tredje: Store, modne bedrifter er dyktige til å håndtere usikkerhet. De innser at det som har gitt dem suksess i dag ikke vil sikre dem den samme posisjonen i morgen. Sammen med viljen til å ta risiko, må bedrifter også utvikle forståelsen av at ikke alt vil lykkes. At mange innovasjoner feiler i markedet er selvfølgelig ikke ønskelig, men feil må tillates - og kalkuleres inn. Store bedrifter kan i større grad håndtere feilinvesteringer og stå gjennom stormen.

For det fjerde: Det er god (samfunns)økonomi å utvikle intraprenørene (de interne innovatørene) i store, modne bedrifter. I en tid hvor forretningsmodellene endrer seg raskere enn tidligere, må tungrodde beslutningsstrukturer utfordres slik at det blir rom for å tenke som en konkurrent. Entreprenørene er uten tvil en viktig drivkraft i samfunnet, men like viktig fremover blir rollen til medarbeidere som bruker sin dedikasjon og kreativitet til å forberede etablerte virksomheter på morgendagens utfordringer. Når omstilling kreves, vil medarbeiderne som utfordrer langs nye linjer kunne utgjøre forskjellen mellom de som lykkes, og resten.

Regjeringens milliardsatsing på innovasjon og gründere bør settes inn der den har størst forutsetning for å gi ønskede resultater med hensyn til omstilling, innovasjon og arbeidsplasser. Det betyr at satsingen på gründervirksomheter må suppleres med økt innsats for å styrke intraprenørene i de store, modne bedriftene. Kombinasjonen vil gi skattebetalerne mer igjen for innsatsen. Det er god innovasjonspolitikk å investere i utvikling av store foretak. Regjeringen og Innovasjon Norge er derfor inne på et godt spor.