Kjøp i blinde

Kronikk: Volkswagen-skandalen viser hvor lett folk kan utnyttes når de kjøper i blinde, skriver professor Alexander Cappelen i Dagens Næringsliv 30. oktober.

30.10.2015 - Alexander Cappelen


Nylig oppdaget det amerikanske miljødirektoratet at bilprodusenten Volkswagen hadde installert en programvare i sine dieselbiler som reduserte utslippene av helseskadelige stoffer når kjøretøyene ble testet.

Ved normal kjøring var utslipp langt høyere enn det testene viste. Selskapet har innrømmet å ha solgt 11 millioner biler med dette jukseprogrammet. Bare i Norge er om lag 150 tusen biler omfattet av skandalen.

Omfanget av denne svindelen er slående og mange er sjokkert over at noe sånt kunne skje. Men skandaler av denne typen er nettopp det vi skulle forvente når konkurransen mellom ulike produsenter er intens og kundene ikke kan vite om de kjøper gode eller dårlige produkter.

Økonomer har tradisjonelt feiret den frie konkurransen i markedet som en kilde til god kvalitet. Og i markeder hvor kundene lett kan skille mellom gode og dårlig produkter er det riktig. En frisør som skamklipper sine kunder vil snart gå konkurs fordi kundene går andre steder. Konkurranse driver dermed kvaliteten opp.

Det motsatte er imidlertid tilfelle når kundene ikke kan observere kvaliteten på det produktet de kjøper. I slike situasjoner vil konkurranse drive kvaliteten ned fordi produsenter som tar snarveier vil kunne underby sine konkurrenter.

Biler har en rekke egenskaper som det er vanskelig eller umulig for kundene å observere. Dette gjelder ikke minst bilenes utslipp av miljøgifter, og potensielle bilkjøpere er derfor avhengig av informasjon fra andre for å vite hvor miljøvennlig bilene er.

Hvis selgerne kan slippe unna med å lyve om sine utslipp, så vil noen av dem gjøre nettopp det. Den suksessen Volkswagen hadde med sine dieselbiler er en god illustrasjon på at de som lyver har en fordel i konkurransen.

Biler er langt fra de eneste produktene som har viktige egenskaper kundene ikke så lett kan se. Vi kan for eksempel ikke se om maten vi spiser inneholder kreftfremkallende stoffer, og de færreste av oss kan vite hvor mye risiko som er knyttet til «sammensatte spareprodukter».

I boken «Phishing for Phools: the economics of manipulation and deception» gir de to nobelprisvinnende økonomene George A. Akerlöf og Robert J. Shiller en rekke slående eksempler, ikke minst fra finansmarkedene, på hvordan profittmotivet fører til at kunder blir utnyttet hvor kundene har mangelfull informasjon. Ingenting tyder på at det er blitt bedre de siste årene.

I løpet av dagen i dag kan du være ganske sikker på at du vil bruke produkter du har kjøpt på grunnlag av en løgn.

Skandalen vil påføre Volkswagen enorme tap. Selskapet har alt satt til side 6,7 milliarder dollar for å dekke tap, men Credit Suisse har anslag at kostnadene i verste fall kan komme opp mot 87 milliarder dollar. Kostnadene vil i så fall overgå tapene som ble opplevd i forbindelse med Enron-skandalen og utslippene fra BPs Deepwater Horizon.

Det må ha vært opplagt for dem som sto bak installeringen av jukseprogrammet at Volkswagen ville lide enorme tap dersom svindelen, ble oppdaget. At selskapet likevel valgte å gjennomføre svindelen må derfor være et uttrykk for at de involverte trodde at sjansen for å bli oppdaget var veldig liten.

En skremmende tanke er at de kanskje hadde rett i den antagelsen. De svindlene som blir omtalt i media er naturlig nok bare de svindlene som oppdages, og vi kan bare lure på hvor mange lignende svindler som ikke blir oppdaget.

Mange i næringslivet klager over at offentlige tilsyn og kontrollorganer er fordyrende elementer som svekker deres konkurranseevne. Det kan være riktig, men uten sterke og uavhengige tilsyn så er det svindlerne som vinner konkurransen, mens de ærlige vil bli utkonkurrert. Uten offentlig kontroll får vi helsekost med kreftfremkallende stoffer, garanterte spareprodukter med høy risiko, og miljøvennlige biler som slipper ut 40 ganger mer miljøgasser enn det som er tillat.

Vi trenger mer kontroll og regulering, ikke mindre.


Kontakt: paraplyen@nhh.no
Redaktør: Astri Kamsvåg
Ansvarleg redaktør: Kristin Risvand Mo

Utviklet av Renommé Interactive