Var det riktig å holde styringsrenten uforandret?

Kommentar: Det var knyttet relativ stor spenning til hva Norges Bank kom til å gjøre med styringsrenten på sitt møte torsdag den 7. mai, skriver professor Ola Grytten 11. mai.

11.05.2015 - Ola Grytten

Om lag halvparten av «ekspertene» mente at renten ville bli satt ned, mens om lag halv­parten mente den ville ligge urørt. De siste fikk rett, uten at det nødvendigvis betyr at beslutningen var den beste for norsk økonomi.

Det fantes gode argumenter for begge anliggender. La oss først se på noen av de viktigste argumentene for å sette renten ytterligere ned. Nedgangen ville i så fall neppe ha vært stor. Trolig fra dagens 1,25 prosent til 1,0 prosent.

Et viktig poeng ville ha vært at vi da hadde kommet på et rentenivå mer likt andre lands renter. Med de forventningene som lå i markedet om rente­senking, ville nemlig en stabilt høyere rente i Norge enn i utlandet føre til at kronen styrket seg.Det ville igjen ha ført til at norsk utekonkurrerende næringslivs konkurranseevne hadde blitt svekket gjennom økte priser på norske varer og tjenester. Dermed ville vi ha eksportert mindre og importert mer.

For det andre ville en sterk, norsk krone ødelegge for noe av den positive dollareffekten på norsk økonomi. Forenklet kan den forklares ved at under den siste tids lave oljepriser har kronen svekket seg i forhold til dollar. Heldigvis selger vi både olje, gass og en del andre produkter i dollar. Dermed oppveier dollarstyrkingen for noe av de lave prisene.

For det tredje viser konjunktur­prognosene at Norge nå er i ferd med å få en nedkjøling i økonomien, med lavere investeringsnivå i Nordsjøen, økt arbeidsledighet og lavere etterspørsel. I slike tider bør økonomien stimuleres. Ved å sette ned renten vil publikum låne mer og spare mindre. Dermed vil økonomien stimuleres i en tid da det er nødvendig.

Forbløffende nok har noen også hevdet at renten bør ned på grunn av det nå er så dyre boliger at mange ikke har råd til å kjøpe uten at renten settes ytterligere ned.

Argumentene for å la renten bli liggende urørt på dagens nivå, slik som Norges Bank valgte, er også gode. La oss først ta tak i boligprisargumentet. At renten må ned for at prisene er for høye for folk, er da heller et argument for å la renten stå på stedet hvil. Dersom vi er der at renten må ned for å holde liv i galopperende boligpriser er det neppe noe annet enn et usunt bobletegn.

Gjeldsgraden i Norge er et annet argument for ikke å øke styringsrenten. Den har vokst raskt over lengre tid. Husholdningenes gjeld i prosent av inntekt er blant de høyeste i verden. Rett før rentemøtet kom det statistikk som viste at gjelden økte ytterligere, sam­tidig som boligprisene fortsatte å øke.

Både sentralbanksjefen og finansministeren har uttrykt at denne utviklingen er bekymringsfull. De er heller ikke lenge siden finanstilsynet kom med sine forslag om hvordan denne utviklingen kan holdes under kontroll.

Kronekursen er et tveegget sverd. Den utgjør et argument både for å sette ned og la renten være urørt. Ifølge Norges Banks instruks skal sentralbanken legge vekt på kronekursen når de setter renten. Kronen har vært relativt svak lenge, på grunn av de lave oljeprisene. En ytterligere rentenedsettelse kunne ha forsterket denne tendensen.

Rentemøtet i juni var nok likevel den viktigste årsaken til ikke å sette renten ned nå. I den store sammenheng spiller det faktisk liten rolle om renten blir satt ned nå eller eventuelt da. Nå vinner sentralbanken seg tid ved å se på hvordan den faktiske utviklingen går.

Oljeprisene er ikke så lave som de har vært, og foreløpig har ikke arbeidsledigheten, utenom offshore-relaterte næringer, steget nevneverdig. Slik det ser ut i dag, er det ikke usannsynlig at renten blir satt ned på rentemøtet i juni, og det er meget sannsynlig at den blir satt ytterligere ned i løpet av året.

Vi nærmer oss nullrente også her hjemme, til tross for høye og stigende priser på eiendom, økende gjeldsgrad og langt lavere arbeidsledighet enn andre land. For Norges Bank kan det være godt å ha en margin å gå på, den ville ha blitt mindre om renten ble satt ned ved rente­møtet torsdag.

Alt i alt synes jeg at rente­avgjørelsen denne gangen var både forståelig og fornuftig. Kronen styrket seg markant umiddelbart etter beslutningen, og det er ikke positivt for utekonkurrerende næringer. Men styrkingen viste seg å være av en høyst midlertidig karakter. Også valutatraderne vet at det kommer nye rentemøter.

Kommentaren var på trykk i BT 10. mai.