Makt eller mye å gjøre?

Kommentar: Kommunereformen kan bli monumentet over Solberg-regjeringen, skriver Victor Norman.

11.05.2015 - Victor D. Norman

Klarer regjeringen å skape nye kommuner som både gir mer reelt lokaldemokrati og er istand til å utføre oppgavene bedre enn dagens kommuner, vil Erna Solberg og Jan Tore Sanner bli husket med glede i mange generasjoner fremover.

Det er håp om at de vil få det til. Det forutsetter imidlertid to ting. Det ene er at regjeringspartiene i 2016 seiler i så sterk medvind at opposisjonen, lokalt og nasjonalt, ikke tror det er noe å hente på motstand mot kommunereformen. Det andre er at de nye kommunene faktisk vil levere både når det gjelder tjenester og demokrati.

Jeg våger ikke å spå om populariteten om ett år. De som allerede har avskrevet regjeringen, bør imidlertid huske at Erna Solberg er en seig politiker, med en sjelden evne til å stå støtt når verden går henne imot, for så å komme sterkt tilbake når sjansen igjen byr seg.

Jeg er mer bekymret for de nye kommunenes leveringsevne.

Jan Tore Sanner sa på et tidspunkt at det viktige målet med reformen var å få kommuner som var bedre istand til å utføre de oppgavene som allerede er lagt til kommunesektoren. Det burde han holdt fast ved.

I stedet har regjeringen kommet med en lang liste av nye oppgaver som man vil overføre til kommunene som del av reformen. Listen omfatter alt fra tannhelsetjeneste, rehabiliteringstjenester og hjelpemidler for funksjonshemmede til vigsler og varig tilrettelagt arbeid.

Det kan godt tenkes at noen av disse tingene egner seg for kommunal forvaltning. Skal vi reformere kommunesektoren fordi den har problemer med å håndtere alle de oppgavene den allerede har, virker det imidlertid risikabelt på grensen til det uansvarlige å la dem starte med å få enda mer å gjøre.

Det måtte i det minste være fornuftig å vente noen år - å la de nye kommunene først få en sjanse til å vise hva de duger til på dagens områder, for så eventuelt å legge til nye etterhvert.

Dette er spesielt viktig fordi regjeringen også ønsker at de nye kommunene skal ha større frihet og mer makt. Der kommunene i dag stort sett administrerer velferdsordninger på vegne av staten, og der det meste av lokalpolitikken handler om hvilke av statens løfter kommunen ikke skal oppfylle, ønsker Solberg-regjeringen færre statlige føringer og større rom for lokal prioritering.

Det er dette som kan gjøre det mer spennende å engasjere seg i lokalpolitikk og blåse liv i lokaldemokratiet. Engasjementet kan imidlertid raskt forta seg om sakskartene i kommunestyrene blir enda lengre enn de allerede er.

Et argument som stadig brukes som begrunnelse for å overføre oppgaver til kommunene, er at «det er i kommunene vi bor». Det er i en triviell forstand selvfølgelig riktig - men det er like riktig å si at «det er i Norge vi bor», eller at «det er i nabolagene vi bor»; og det er, såvidt jeg har konstatert, ingen som ut fra det sier at alle oppgaver bør løses på nasjonalt nivå eller på nabolagsnivå.

Skal vi få et reelt, engasjerende lokaldemokrati, må de tingene kommunene skal ha ansvaret for, være ting som folk flest mener bør bestemmes lokalt.

Det er kanskje noen som føler sterkt for å bli viet av en kommunalt ansatt vigselsmann fremfor av en statsansatt ditto, men for de fleste er det nok andre ting de er mer opptatt akkurat da. Det kan nok også finnes de som mener at det er en viktig lokal oppgave å avgjøre når gamle Hansen skal få ny rullator, men de fleste vil nok synes det er viktigere at han får det enn at det avgjøres lokalt.

Det som vil stimulere lokaldemokratiet, er mindre statlig innblanding i byggesaker, miljø og stedsutvikling og en mer lyttende stat når det gjelder oppgaver staten fortsatt skal ha ansvaret for - som lokalisering og tilgjengelighet av politi og spesialisthelsetjenester.

Det vil stimulere lokaldemokratiet enda mer om kommunene også får frihet til å veie kvalitet på skoler og andre tjenestetilbud opp mot lavere skatter - for eksempel ved at taket på det lokale skattøre blir hevet.Skal de nye kommunene bli bedre enn de gamle, må de få mer makt - ikke flere oppgaver.

Kommentaren var på trykk i DN 9. mai