Keynes' norske hvalfangsteventyr

Kronikk: John Maynard Keynes hadde tette bånd til et av Vestfolds hvalfangst-imperier, skriver professor Bjørn L. Basberg i Dagens Næringsliv.

29.06.2015 - Bjørn L. Basberg

John Maynard Keynes (1883-1946) er en av de fremste og mest kjente samfunnsøkonomer som har levd. At han var aksjonær i et britisk hvalfangstselskap - Hector Whaling Company Ltd. - med norske aner - Hvalfangerselskabet Hektor A/S fra Tønsberg, etablert i 1910 - er nok mer ukjent for de fleste.

Keynes interesser spente vidt: I tillegg til å være professor i Cambridge nedla han et stort arbeid for myndighetene under to verdenskriger. Han var bredt intellektuelt orientert, og vanket i kretser av kunstnere og forfattere like gjerne som blant økonomer. Han samlet bøker og kunst - og han var en aktiv spekulant i aksjer, valuta, eiendom og råvarer.

Som investor var han særlig aktiv på 1920-tallet. Han bygget da opp en variert portefølje og brukte sine kunnskaper om økonomiens svingninger til å time transaksjonene.

Den rikholdige litteraturen om Keynes inneholder også studier av hans aksjeinvesteringer. At han hadde aksjer i et hvalfangstselskap og samtidig var bekjent av selskapets direktør, Rupert Trouton, er nevnt - nærmest i bisetninger - i noe av denne litteraturen.

For en økonomisk historiker med interesse for hvalfangstnæringen, har det naturligvis vært fristende å forsøke å grave frem mer om disse forbindelsene. Det har latt seg gjøre gjennom studier i Keynes omfattende arkiv som befinner seg ved King's College i Cambridge, samt arkivet etter selskapene som befinner seg ved Vestfoldmuseene.

Dette er nylig blitt ordnet og tilgjengeliggjort med midler fra Utenriksdepartementet.At Keynes fikk Hector Whaling i sin portefølje er både enkelt å forklare - og et eksempel på historiens tilfeldige gang.

Under den første verdenskrig ledet Keynes en avdeling i det britiske finansdepartement. En av de unge assistentene var Rupert Trouton (1897-1965). Han ble med Keynes til fredsforhandlingene i Paris i 1919, og studerte så økonomi i to år i Cambridge under Keynes kateter. Deretter begynte Trouton som aksjemegler i London og fortsatte samarbeidet med Keynes.

Trouton ga sin læremester råd om investeringer i aksjer og særlig i råvaremarkedene. De startet også - sammen med andre kollegaer - flere investeringsfirmaer. Høsten 1925 traff Rupert Trouton Edle Maude Bugge i et middagsselskap i London.

Hun var datter av skipsreder Finn Bugge fra Tønsberg, og var sendt til London på Finishing School, slik det vel sømmet seg for datidens rederdøtre. Alt året etter var de gift, og Trouton var plutselig blitt del av det norske hvalfangst-establishment: Finn Bugge var hovedeier i Hektor, et selskap som da var et av de ledende i denne norske glansnæringen.

Selskapet var etablert for å drive fangst i Antarktis, og her ekspanderte også næringen sterkt, særlig på slutten av 1920-tallet. Dette fordret store investeringer i nytt materiell, og flere norske selskaper kastet sine blikk på London som et sted å hente inn kapital. Løsningen for flere ble å etablere holdingselskap der.

Godt assistert av sin unge svigersønn etablerte Finn Bugge og hans norske medeiere Hector Whaling i 1928. Aksjer ble lagt ut for tegning i London, og Keynes, direkte og gjennom sine investeringsfirmaer, deltok fra starten. Han engasjement var selvfølgelig et resultat av samarbeidet med Trouton.

Keynes kjøpte seg gradvis opp i Hector Whaling. Det ble en av hans største enkeltplasseringer.

Keynes engasjerte seg også i selskapet i de vanskelige årene på begynnelsen av 1930-tallet og deltok i et «syndikat» som i flere år kjøpte den kommende fangstsesongs hvaloljeproduksjon. Forholdet til og samarbeidet med Trouton var hele tiden tett og favnet fra forretninger til privat kontakt.

Det har vært et hovedmål med dette forskningsprosjektet å belyse forholdet nærmere. I en biografi om Keynes er Trouton nevnt blant mange andre som en «occasional business accociate». Dette synet kan vi trygt endre.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 27. juni.