Grexit igjen

Kommentar: Ettersom den greske stats betalingsevne ser ut til å ha nådd et bunnivå, makter Hellas ikke å betjene løpende renter og avdrag på sine lån, skriver Ola Grytten i Bergens Tidende.

29.06.2015 - Ola Grytten

Ettersom den greske stats betalingsevne ser ut til å ha nådd et bunnivå, makter Hellas ikke å betjene løpende renter og avdrag på sine lån.

Den nye regjeringens signaler om både mindre betalingsevne og vilje har ført til at et nytt lån denne gangen sitter lenger inne enn før. Flere ledende politikere og byråkrater har uttrykt at tidspunktet da Hellas muligens må forlate euroen, det såkalte «grexit», nærmer seg.

Markedet ser neppe på det som noen god nyhet. Tilliten til den greske stats finansielle situasjon er dalende, ned fra et ganske så svakt nivå fra før. Dermed frykter man for gresk bankkrise, siden bankene har lånt mye til staten og staten garanterer for store deler av deres eventuelle tap. Grexit vil således kunne føre til masseflukt fra greske banker.

Det har allerede foregått en stund. Siden i fjor høst har det gått pengestrømmer ut av greske banker. I fjor høst hadde grekerne i underkant av fire millioner euro i madrassen. Nå nærmer beløpet seg 18 millioner, eller 160 milliarder kroner.

Den eneste plassen greske banker kan «funde» seg i betydelig grad for tiden, er i sin egen sentralbank, som igjen må låne penger av sentralbanker andre steder i verden. Rundt juletider dreide det seg om 50 milliarder euro, nå er sentralbankens lån fra andre sentralbanker i eurosonen mer enn 100 milliarder, eller snart 900 milliarder kroner. Altså mer enn en fordobling på et halvt år.

Det sier seg selv at det ikke kan fortsette slik for den greske staten. Gjelden må komme under kontroll. Men det ser ikke ut som det verken er evne eller vilje til å gjennomføre nødvendige tiltak for å klare det.

Vi kan se for oss fire forskjellige veier ut av den greske krisen. Den første går gjennom en solid forsterket økonomisk vekst. Det vil gi staten økte skatteinntekter og dermed mulighet til å betjene statsgjelden.

Grekernes problem i så måte er at de ikke har handlingsrom for å stimulere veksten gjennom økt etterspørsel på grunn av sin store gjeld. Drahjelpen fra EU ser også ut til å forbli fraværende eller i alle fall langt fra tilstrekkelig.

Den andre veien er innstramminger for å få staten til å gå med store overskudd for å betale ned sin gjeld. Da kreves store reformer i arbeidsliv og velferdsordninger. Arbeidsledighetstrygden må ned, arbeidstid og pensjonsalder må opp.

Grekerne har allerede gått steg i den retningen. Men det er lite hjelp i å kreve at de må arbeide mer, når det ikke finnes arbeid. Innstrammingene gir, i alle fall på kort sikt, enda færre arbeidsplasser.

Den tredje mulige veien er gjeldsettergivelse, slik at situasjonen blir håndterbar for den greske regjering. Faren med det er at det kan føre til presedens for andre land med betalingsproblemer og dermed bli en permanent sovepute for dårlig statsfinansiell styring.

Det vil også innebære at man i praksis tar penger fra skattebetalerne i disiplinerte land og gir til regjeringene i udisiplinerte land. Det er ikke sikkert at velgerne i disiplinerte land vil sette særlig stor pris på det.

En siste vei er at Hellas forlater euroen, altså grexit. Det kan ha både fordeler og ulemper. En fordel kan være at en egen gresk valuta raskt vil falle i verdi i forhold til andre lands valuta. Slik blir greske produkter rimeligere i konkurranse med andre lands produkter.

Hellas vil dermed eksportere mer og importere mindre. Handelsbalansen vil bedres betraktelig og gi impuls til ny økonomisk vekst. Hellas vil også kunne føre sin egen pengepolitikk, øke pengemengden og slik øke innenlandsk etterspørsel.

En ulempe med en slik politikk er at den vil føre til økt inflasjon og dermed annullere store deler av konkurransefortrinnet. En annen ulempe er at gresk gjeld, som i hovedsak er opptatt i euro, vil stige som en følge av en svakere gresk valuta.

Om en ny gresk drakme halveres i verdi i forhold til euroen, vil utenlandsgjelden opptatt i euro fordobles, til besvær for greske myndigheter, banker og skattebetalere.

Det er vanskelig å se en farbar vei ut av den statsfinansielle krisen i Hellas. Fremdeles ser det ut som mangelen på gode løsninger fører til at man velger å skyve problemene foran seg gjennom å gi subsidierte kreditter til det gjeldstyngede landet.

Håpet synes å være at en kombinasjon av ulike tiltak, sammen med en ny sterk vekstbølge over Europa, kan løse problemene. Men realiteten er likevel at sannsynligheten for gresk exit fra euroen er større enn noen gang. Om så skulle skje, blir EUs utfordring å forhindre en dominoeffekt til andre euroland i statsfinansiell krise.

Kommentaren var på trykk i BT 28. juni.