Bankenes boligskatt

Innlegg: Politikerne lar bankene rasjonere boligtilgangen. Resultatet blir økt rentemargin. Det blir altså bankene som får beskatte norske boliger, skriver professor Gunnar S. Eskeland i Dagens Næringsliv.

18.06.2015 - Gunnar S. Eskeland

Norske politikere anser at vi har to problemer i boligmarkedet i Norge. Det ene er at skattepolitikk og renter gir lave kostnader ved å eie og forbruke, så etterspørselen etter bolig og land blir høy.

Det andre er at vi har for lite boliger, og må assosieres med tomtevanskeligheter og byggekostnader. Dette kan skyldes byråkrati eller en ønsket politikk både mot nybygging og fortetning, avhengig av øynene som ser.

Effekten er at den prisen som likestiller etterspørsel og tilbud blir høy. De som er innenfor boligmarkedet, taper minst på dette.

Problemene oppveier hverandre delvis. Politikernes vegring mot å skattlegge bolig og eiendom stimulerer faktisk både tilbud og etterspørsel. Den økning vi har sett i beskatning av bolig som man ikke bor i selv, skjerper knappheten, ved å redusere tilbudet.

Reduserte subsidier til boligen du bor i selv, ville derimot redusert forbruket og økt tilgjengeligheten.

Politikere med reguleringsmyndighet skal nå løse problemet ved å be bankene vise tilbakeholdenhet. Bankene skal rasjonere boligtilgang og vil da få høyere rentemargin. Det blir altså bankene som får beskatte bolig slik at etterspørselen begrenses.

Det er ikke så uvanlig at politikk får en utforming som passer etablerte aktører godt, gjennom at politikken begrenser tilbudet og dermed konkurransen bedre enn industrien får til på egen hånd. Vi ser slikt ofte også i handelspolitikk og i miljøpolitikk.

Som nå i finans får næringsinteresser slik hjelp både fra høyre og fra venstre, så selv i land med betydelige friheter i næringsliv og kultur er det krevende å holde slike tendenser nede.

Norsk boligforbruk er høyt i forhold til det vi politisk frigir av land og infrastruktur. Dette kan vi løse hvis vi vil, på mange måter. For meg er økt eiendomsskatt en selvfølge: den gir kraft og belønning til myndigheter som lager gode lokaliteter, og gir nøysomhet i bruken av land, bygg og lokaliteter.

Å gi bankene en slik hjelpende hånd er naturligvis ikke bare uegnet i boligpolitikken, det er også uegnet i regulering av bankvesen og makroøkonomisk stabilitet.

Kronikken var på trykk i Dagens Næringsliv 18. juni.