I et gjennomorganisert samfunn med høye politiske ambisjoner på mange områder kan det bli for mange prosedyrer og regler. Det er bakgrunnen for regjeringens arbeid med forenkling. Instruksen er: «Alle statlige virksomheter skal fjerne tidstyver ved å effektivisere egen drift, bidra til regelforenkling og andre forenklingstiltak i egen virksomhet og overfor innbyggere, næringsliv og offentlige virksomheter» (Kommunal- og moderniseringsdepartementet).
En utfordring i dette arbeidet er reglenes janusansikt: Det som er den enes tidstyv, er den andres prioriterte virkemiddel for styring. På den ene siden bidrar det til iverksetting av nye og reviderte lover, likebehandling og åpenhet, samt til dokumentasjon, kontroll og styring. På den andre siden utgjør summen av regler og bestemmelser fare for stor kompleksitet, at fokus rettes mot kontroll framfor nye løsninger og at man tar tid bort fra kjernevirksomheten.
Noen kilder til styring i offentlig sektor (som samtidig kan være tidstyver!) er:
- Mål- og resultatstyring.
- Rendyrkede statlige klage- og tilsynsorganer.
- Riksrevisjonens utvidede rolle.
- Kontrollkomiteens økte betydning i norsk politikk.
- Rettsliggjøringen i samfunnet.
- Tilpasning til EØS-regelverket.
- Utbredelse av risikoanalyse i offentlig virksomhet.
- Regelverket for HMS og intern kontroll.
- Regelverket for offentlig innkjøp.
Tiltak mot «wicked problems», som klima, miljø, samfunnsberedskap og terror.
I tillegg har man i det siste kunnet observere medias viktige rolle på politikkområder hvor kontroll og ansvar står sentralt. Utbredelsen av «moderne» organisasjonsoppskrifter for styring åpner for innføring av nye verktøy og konsepter som tar tid og ressurser. Innen området arbeidsgiverpolitikk er sterke interesser kritiske til kompleksiteten i avtaleverket i staten, og anbefaler forenkling og desentralisering.
Forenkling i norsk offentlig sektor vil være utfordrende. Prosedyrer, kontroll og krav til dokumentasjon er viktige virkemidler i et komplekst samfunn. Samtidig kan økt regelstyring være selvforsterkende. Å fjerne tidstyver er som å måke snø mens det snør, mens mange av naboene ønsker at den skal bli liggende.
I Danmark foreslår produktivitetskommisjonen at man forpliktes til løpende å avskaffe overflødige regler, skrive om lovgivningen med tanke på fundamental forenkling og etablere en rett til å søke om unntak fra regler, dokumentasjonskrav og bestemmelser. Den norske produktivitetskommisjonen foreskrev i februar større handlingsrom for statlige virksomheter som et virkemiddel for effektivisering. Dette er i samsvar med regjeringens forenklingsarbeid. Imidlertid vil kommisjonen gå mer drastisk til verks:
Mindre innblanding: «Økt effektivitet gjennom mindre kontroll og detaljstyring forutsetter mindre mulighet for innblanding fra folkevalgte organer.».
Mer samfunnsøkonomi: «Bruk av samfunnsøkonomiske analyser bør i større grad ligge til grunn for politiske beslutninger og beslutninger i virksomhetene».
Alle vil ikke være enige i at mindre «innblanding» fra politikere og økt bruk av samfunnsøkonomiske analyser i politiske beslutninger er fornuftig. Det medfører en innsnevring av politikkens domene, at deler av beslutningsprosesser flyttes utenfor. I klartekst: Mindre rom for Audun Lysbakken og Per Sandberg, mer rom for samfunnsøkonomene. Forslagene viser at organisering av offentlig sektor handler om ulike verdier og at hensynene til effektivitet og demokrati kan være i konflikt. Tidstyvene kan da gå fra å være et relativt konfliktfritt område for spesielt interesserte til spørsmål som angår politikkens egenart og dermed er av prinsipiell interesse.
