Leksikalske hvitvaskere

I norske kommuner snakker en ofte om vedlikeholdsetterslep. De kunne heller sagt forsømmelse, eventuelt slendrian, mener professor Gisle Andersen.

15.01.2015 - Ellen Balke Hveem

- Når noe navngis, har vi ofte til hensikt å formidle et tilleggsbudskap, slår Gisle Andersen fast.

Andersen er professor ved Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon ved NHH, og forsker blant annet på nyordsdanning.

Ord brukes som holdningsmarkører. Valg av ord er ofte ikke nøytrale, men gjenspeiler bevisste strategier for å dreie et budskap i en viss retning. Andersen kaller praksisen «leksikal hvitvasking».

- Det blir en form for ordsminke. Skolene i Bergen forfaller, men kommunen får det ikke like travelt når en heller snakker om vedlikeholdsetterslep og ikke forfall, sier han til NHH Bulletin.

Overvåker nyord

For å studere nyord mer systematisk, bruker Andersen Norsk aviskorpus, et nytt verktøy som overvåker nyorddanning på norsk, ved å søke gjennom nye norske avisartikler. Verktøyet er utviklet i samarbeid med Uni Research, som er Universitetet i Bergens forskningsselskap. Fagkonsulent Knut Hofland er ansvarlig for teknologien.

- Vi tråler nettet for nyorddanning. Det er interessant å se hvor raskt denne prosessen går, mener Andersen.

Han bruker databasen i forskningen sin, som blant annet går ut på å studere nyord i økonomiske og administrative fag.

- Mange av nyordene er termer som tas i bruk. Når et nytt fenomen oppstår, for eksempel en nytt type låneinstrument eller en ny type verdipapirer, vil det typisk komme et norsk nyord. Det er velkjent i og for seg, men det er ikke så mange som har sett på termdanning i politisk diskurs. Det er det jeg har begynt å kikke på.

Kontantstøttekrøll

Stortingspartiene er velkjente leksikalske hvitvaskere, mener Andersen og trekker frem Arbeiderpartiet som eksempel.

- Jonas Gahr Støre foreslo å gå inn for kontantstøtte for ettåringer på et møte i partiets kvinnenettverk. Flere av deltakerne ble intervjuet, og så sier den ene at «det sitter nok litt langt inne, så kanskje man må finne et annet ord på det», forteller Andersen.

- Kontantstøtte gir tydeligvis ikke de rette assosiasjonene. De vil gjerne ha ordningen, men vi vil kalle den for noe annet. Støre sa dagen etter at han er åpnet opp for å kalle det for eksempel «ventelønn.»

KrF og debatten rundt reservasjonsrett er et annet eksempel. KrF valgte å bruke «samvittighetsfrihet» istedenfor «reservasjonsrett», for å påvirke og vri budskapet i sin retning.

- KrF hadde behov for å få støtte til sitt syn i reservasjonsrettsaken, og valgte å bruke et nær-synonym. Samvittighetsfrihet er et av begrepene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og betyr egentlig adskillig mer, påpeker Andersen.

Skittkasting med monstermast

Som motpost til leksikalsk hvitvasking, finner man leksikalsk skittkasting. Da brukes en term som er bevisst negativ for å fremheve det negative ved det som omtales.

- Et godt eksempel er monstermaster. Betegnelsen oppsto i 2007 i forbindelse med mastene som skulle bygges til Hardanger. Strengt talt er det ikke noe nytt med disse mastene. De er helt ordinære høyspentledninger som vi har mange av på Vestlandet fra før, sier Andersen.

- Ved å velge termen monstermaster, signaliserer man tydelig en negativ holdning til fenomenet. Det er et godt eksempel på at språket brukes politisk som et redskap.

Bærekraftig bærekraft

Det er også vanlig at eksisterende termer får ny betydning. Da handler det gjerne om metaforbruk. Den forrige regjeringens månelanding på Mongstad er et eksempel på nettopp det.

- Månelandingen var veldig positivt da den oppsto, men har fått en negativ konnotasjon etterhvert som månelandingen feilet. Så konnotasjonene er ikke nødvendigvis konstante, men kan forandre seg med bruken av et ord, forteller Andersen

Ord kan også gå av og på moten, og med det endre sin slagkraft.

- Robust er et ord med positive konnotasjoner som brukes veldig mye for tiden. Erna Solberg er et eksempel på en ivrig bruker. Bærekraftig er derimot litt på hell, for det har vært så mye snakk om det siden tidlig på 90-tallet. Bærekraft har kanskje mistet litt av sin bærekraft.

Fritt valg

Systemet som er tilknyttet Norsk aviskorpus, sorterer nyordmaterialet maskinelt. På den måten kan Andersen se trender i nyorddanningen, og også finne vanlige sammensetninger.

- Politikere, næringsliv og andre bruker en rekke kjente sammensetninger for å dreie et budskap. Særlig har det kommet mange sammenhenger som begynner med «fritt» og slutter på «valg». Du har fritt sykehusvalg, skolevalg og kanalvalg. Det er en produktiv ordsammensetning, så det er tydelig at frihetstanken er viktig for mange, mener Andersen.

Ord som begynner på «snik» er også velkjente. Snikislamisering, som Jensen advarte mot i sin tale til FrPs landsstyre, er et velkjent eksempel.

- Snik er blitt et ekstremt vanlig forledd i ordsammensetninger. Det finnes mange ord der «snik» brukes for å betegne noe som innføres i det skjulte, som snikgebyr, snikfotografering og snikinnføre. I utgangspunktet kommer det kanskje fra ordet snikskytter, som har klare negative konnotasjoner.

Denne saken sto først på trykk i NHH Bulletin nr. 4 2014.