Høyt spill av Ica og Coop

Innlegg: Åpning for et falittbedriftforsvar kan skape svært uheldige incentiver for partene underveis i en fusjonsprosess, skriver professorene Lars Sørgard og Øystein Foros.

23.01.2015 - Øystein Foros og Lars Sørgard

I oktober 2014 vedtok Coop å kjøpe Ica sine butikker i Norge. Planen var klar. De skulle selge ut noen butikker i lokale områder hvor det ville oppstå konkurranseproblemer.

Coop hadde en intensjonsavtale med NorgesGruppen om å selge en del butikker til dem, for dermed å få en rask prosess og kjapp klarering hos Konkurransetilsynet.

Vi registrerer ut fra oppslaget i DN 20. januar at nå har Coop og Ica skiftet strategi, igjen i håp om å fremskynde en avklaring. I motsetning til da saken startet i oktober, påberoper de seg nå fallittbedriftforsvaret. Hvis ikke Coop får kjøpe Ica, vil Ica innen kort tid gå konkurs og dermed bli en fallittbedrift. Rett nok er dette ikke et alternativ som er styrebehandlet i Ica, men kunne snart bli et alternativ, fortalte Ica til Konkurransetilsynet rett før jul (DN 20.01).

Det er ingen stor prestasjon å drive dårlig butikk som til slutt fører til fallitt. Selv to professorer kan klare det. Dette er en viktig årsak til at fallittbedriftforsvaret er omstridt innen konkurransepolitikken.

Særlig problematisk vil det være om man midt i en fusjonsbehandling kan kaste frem et slikt argument, slik Coop og Ica nå synes å gjøre.

Den beste illustrasjonen av fallittbedriftforsvaret, og hvorfor dette er et omstridt argument, finner vi ved å gå tilbake til SAS' oppkjøp av Braathens i 2001. Argumentasjonen fra Coop og Ica i DN 20. januar er nærmest en blåkopi av argumentasjonen fra SAS og Braathens den gang. Hvis oppkjøpet ikke ble godkjent av Konkurransetilsynet, var argumentet at Braathens ville gå konkurs. Så valget for Konkurransetilsynet var mellom;

l et SAS-monopol dersom oppkjøpet ble godkjent (SAS-Braathens), og

l et SAS-monopol dersom oppkjøpet ble stoppet (Braathens konkurs).

Vi ble da vitne til en nærmest absurd situasjon. Konkurransetilsynet reiste rundt for å lete etter alternative kjøpere til Braathens, mens Braathens ledelse var mest opptatt av å snakke om at de var på randen av konkurs istedenfor for å bruke krefter på å komme opp fra knestående.

Mens de i mai ikke var fallitt, hadde de lyktes å bli en fallittbedrift da vi kom til oktober det samme året. De var naturlig nok svært lite interessert i en kjøper som ville betale betydelig mindre for selskapet enn det SAS var villige til å gjøre.

En åpning for en slik argumentasjon i fusjonssaker kan i seg selv medføre betydelig ressurssløsing og redusert konkurranse. Hvis vi fortsatt ser på SAS sitt oppkjøp av Braathens, så kunne situasjonen vært en ganske annen om det ikke fantes en slik mulighet for å påberope seg å være en fallittbedrift.

Da ville aksjonærene til Braathens sparke en ledelse som ikke gjorde alt de kunne for at selskapet fremsto så attraktivt som mulig både før og under en fusjonsbehandling.

Skulle Coop og Ica likevel få gjennomslag for dette argumentet hos Konkurransetilsynet, kan det fort bli en pyrrhosseier. Hvis Ica kommer inn under fallittforsvaret, kan Coop risikere et nei fra Konkurransetilsynet.

Det vil skje dersom det finnes en alternativ kjøper av Ica som vil gi mer konkurranse i det norske dagligvaremarkedet enn om Ica innlemmes i Coop. Det kan fort være utfallet, når vi vet at eksempelvis Bunnpris forhandlet med Ica på et tidspunkt før Coop fikk tilslaget.

Klassifiseres Ica som en fallittbedrift, vil det være underordnet for konkurransemyndighetene om Bunnpris ikke vil betale mer enn en brøkdel av de drøyt to milliardene Coop har lagt på bordet. Det er konkurransen som teller.

Da gjør det sannsynligvis bare vondt verre for Coop at de har en intensjonsavtale med NorgesGruppen, den største aktøren i det norske markedet, om kjøp av noen Ica-butikker. Slagplanen fra oktober fremstår nå i et underlig lys.

Som nobelprisvinner Jean Tirole påpeker i DN 5. desember da han får spørsmål om Coops oppkjøp av Ica: «Da kan det norske dagligvaremarkedet bli redusert fra fire til tre aktører, og det er ikke bra, sier han og føyer til at selv om det kan redusere kostnadene, truer det samtidig konkurransen.»

Innlegget var på trykk i DN 23. januar.